Digitale bøker gir en enklere, rimeligere og mer tilgjengelig lesing, og kan være mer motiverende for mange unge. Nå er det på høy tid at regjeringen erkjenner fordelene ved digitale bøker og omfavner teknologien for å oppnå bedre resultater i leseopplæringen.
Utvalg for å kartlegge skjermbruk
Regjeringen skal nå kartlegge konsekvensene av barnas skjermbruk, leste jeg nylig i Nettavisen. Støre vil lære mer om alt fra fordeler og utfordringer, og det er selvsagt vel og bra. Løsningen på de fleste utfordringer fra regjeringshold er utvalg, så vi kan anta at dette arbeidet vil ta lang tid. Målet er å finne en god balanse mellom det digitale og det analoge, men det gjøres også et poeng ut av at barna skal fortsatt lære å skrive for hånd i tillegg til at dem også skal lese trykte bøker.
Det viktigste er å lese
Det siste stusset jeg over. Hvorfor er det å lese trykte bøker viktig? At det er viktig å lese skal jeg ikke argumentere i mot, selv om det også finnes negative konsekvenser av å lese bøker. Blant annet er bøker dyrt – spesielt trykte bøker, det kan oppleves å være kjedelig og gi en følelse av isolasjon. Samtidig er det ingen tvil om at de positive effektene av å lese overgår de negative. Men er det viktig at den kunnskapen man tilegner seg, den stimuli hjernen får, de språklige ferdighetene man utvikler og det reduserte stressnivået man gjerne oppnår ved å lese, at den må være i trykt forstand?
Det ser smartere ut å lese trykte bøker
I 2015 skrev jeg artikkelen “slik leser du nyheter på den smarte måten”. I en litt ironisk tone antydet jeg at man fremstår smartere ved å lese trykte aviser fremfor å lese de samme nyhetene på en iPad.
«Nyere» forskning kan derimot avsløre at din kulturelle status vokser blant de du omgåes med når de ser at du leser nyheter på papir, mens den reduseres tilsvarende hvis du leser de samme nyhetene på et nettbrett eller smarttelefon.
At kunnskapsministeren vektlegger trykte bøker minner meg litt om 2015 og at man fremstår litt smartere når man leser trykte nyheter fremfor å lese den samme nyhetssaken digitalt. Når det er sagt så er det selvsagt fordeler med å lese fysiske bøker også. Med trykte bøker trenger man ikke å bekymre seg for batterier, at enheten ikke er ladet opp, at det er noe galt med teknologien eller at boken, som består av data, har plutselig forsvunnet fra lesebrettet.
Fordeler og ulemper
Trykte bøker kan også være mer skånsomt mot nakken enn lesing på en skjerm. Og øynene har som regel mer godt av å lese trykte bøker enn å bli utsatt skjermlys på nært hold over lengre tid. I tillegg skal vi ikke glemme den mer nostalgiske opplevelsen mange har av å lese tekst på trykk. Lukten av papir. Følelsen av å holde en fysisk bok i hånden, men også den gode følelsen av selve eierskapet og at det selvsagt ser penere ut i bokhylla med fysiske bøker. Du ser rett og slett mer opplest og smart ut av å ha mange bøker i hjemmet ditt, enn å ha mange bøker digitalt tilgjengelig på en iPad, en Kindle eller en eller annen form for lesebrett.
Samtidig har jo fysiske bøker den ulempen at de faktisk tar opp plass. Og mens det er plass til flere tusen bøker i et lesebrett, er det ikke alle som har plass til altfor mange bøker. Og liker du å lese når du er på reisefot, for eksempel når du skal på en lengre sommerferie, er det både tungvint og også dyrt å ta med seg mange bøker på reise.
Ulempene med trykte bøker er også at de kan bli utsolgte, og dermed utilgjengelige. Det er også mye dyrere å trykke opp en fysisk bok enn det er å laste opp en digital bok. Og snakker vi om faglige bøker innenfor temaer som ofte må oppdateres, er det fryktelig mye dyrere å trykke opp nye utgaver fysisk. I tillegg har produksjon og transport av trykte bøker ofte en større miljøpåvirkning enn digitale bøker.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Digitale bøker er mer bærekraftig
De siste punktene mener jeg er særs viktig for kunnskapsministeren. Ikke minst når vi vet, gjennom en årrekke av publiserte artikler, at skolene og utdanningsinstitusjonene sliter med dårlig økonomi, og at studentene blir skadelidende ved at enten ikke får bøker i det hele tatt, bøker som er i elendig forfatning og bøker hvis innhold har gått ut på dato. Skole-økonomien i ett av verdens rikeste land, er så dårlig at lærere gjør seg selv til kriminelle ved å kopiere bøker på skolens kopimaskiner.
En digital bok, tilgjengelig på et lesebrett, er ikke bare rimeligere, men også mye lettere tilgjengelig. Og mye enklere å holde oppdatert. I tillegg kan digitale bøker også mye enklere tilpasses den enkeltes preferanser, være seg størrelsen på skriften og lysstyrken. Og med funksjoner som gjør det mulig å markere tekst, ta notater, slå opp ord og diskutere innhold med andre venner eller studenter, blir også lesebrettet i seg selv et godt arbeidsverktøy for læring, utover selve teksten.
Det er som sagt flott at regjeringen skal kartlegge konsekvensene av barnas skjermbruk, og helt på sin plass at det gjøres før Apple og alle andre teknologiselskaper “lykkes” med å tilby markedet altoppslukende VR- og AR-briller. Briller som vil ta oss med inn i et metaverse hvor vi vil kunne leve (tilnærmet) parallelle liv med to skjermer mer eller mindre klistret til pupillene våre døgnet rundt.
reMarkable og Kindle
Kunnskapsministeren påpeker at barna fortsatt skal skrive for hånd og lese trykte bøker. Dropp “trykte” så er jeg enig. For det meste skriver jeg for hånd på et tastatur. Men jeg skriver også for hånd. På min norske reMarkable. For det meste leser jeg på min mobil eller mitt nettbrett, men når jeg skal lese lengre tekster eller bøker, leser jeg utelukkende digitalt. Noe på min reMarkable, men mest av alt min (forholdsvis) gamle Amazon Kindle Paperwhite. Jeg har aldri lest så mye etter at jeg kjøpte meg Kindle faktisk. Den har aldri “feilet på meg”, batterikapasiteten er på et par måneder, den har plass til “nok av bøker” og bøker fra hele verden er tilgjengelig for meg, uavhengig av hvor i verden jeg måtte befinne meg. I tillegg er skjermen like god på solsengen en skyfri juli-dag på Bali, som den er i januar-mørket en formiddag i Tromsø.
