Abonnement ser ut til å være fremtidens forretningsmodell for mange virksomheter. Men hvor mange abonnement er det du makter å ha før det sier stopp. Før det blir for dyrt.
Fra én til mange ganger
Abonnementsløsninger er ikke noe nytt. Vi har abonnert på aviser og medlemskap på treningssentre i en mannsalder. (Er det feil kanskje å skrive «mannsalder» i 2019 forresten)? Men i takt med digitaliseringen av hverdagen, fallende omsetning (og effekt) på tradisjonell reklame og et økende «on demand»-konsumering av produkter, varer og tjenester, så øker også antall abonnement i rekordhastighet. Ikke minst digitalt.
For noen år siden kunne jeg kanskje telle antall abonnement på en hånd. Nå vet jeg egentlig ikke om jeg har full kontroll over antall abonnement jeg har. Som jeg betaler for. Før jeg får regningen.
«Reklame er for de fattige»
For snart 3 år siden skrev jeg akkurat det – at reklame er for de fattige. Har du råd kan du kjøpe deg fri for reklame. Og de som ikke hadde råd, slapp unna med mye reklame ved å blokkere annonsene. Men så kom betalingsmurene. Og de nye måtene å selge tjenester og applikasjoner på. Adobe blant annet solgte programmer «i gamle dager». Nå selger de abonnement.
Og det er de ikke alene om.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Da jeg talte opp alle mine abonnement – enten private eller knyttet til selskapet mitt – endte jeg på 30 forskjellige. Og da vet jeg ikke med 100 prosent sikkerhet om jeg har klart å telle med alle. «Sluttsummen på kassalappen» endte på over 86.000 kroner i året. Eller 7.225 kroner i måneden. Og da har jeg ikke telt med medlemskapet mitt på Elixia, NRK-lisensen, leasing-avtalen på min (les: DNB) sin Tesla, kostnader i tilknytning til det å ha bankkort, diverse apper som jeg betaler for å bruke hver måned, osv, osv, osv.
Samlet i sine respektive kategorier, ser abonnement-kostnadene slik ut;
- Aviser og magasiner: 962,- per mnd
- TV/Video/musikk-streaming: 678,- per måned
- Datalagring / Hosting: 753,- per måned
- Internett-abo/bredbånd: 2.373,- per måned
- Overvåking, analyse, drift; 2.166,- per måned
- Diverse: 294,- per måned
Totalt: 7.226,- per måned (86.712,- per år)
[democracy id=»10″]
Fattig av alle abonnementene
For en regnskapsfører er det kostnader knyttet til alle regnskapsposter. Og når du har driver for deg selv og abonnerer på ganske så mange forskjellige tjenester, så blir det en del poster å føre. Ikke minst når de fleste tar seg betalt per måned. Fordelen med å betale per måned er at du oftere blir påminnet om hva det er du faktisk abonnerer på. For det kan til tider være lett å glemme.
Drømme-scenarioet mitt er at man kunne «løftet» alle abonnementene over til én aktør som håndterte alle for deg. En sky-tjeneste for digitale abonnement rett og slett. Jeg kan tenke meg et par aktører / bransjer hvor det kunne vært et særs godt tilbud å by sine kunder på;
- mobiloperatører
- banker
- strømleverandører
- forsikringsselskaper
- mediehus
Sistnevnte er nok det minst sannsynlige, gitt at de ikke klarer å bli enige seg i mellom om en felles pålogging en gang, selv om de i åresvis har vært enige om at det ville vært fornuftig.
Når er nok, nok?
Jeg skulle gjerne lest enda flere norske aviser, men det er uaktuelt med flere abonnement. Heller færre. Men kanskje et større og mer fleksibelt abonnement. På tvers av Schibsted sine aviser for eksempel. Eller Amedia. Eller en god «miks».
Det er mange som skriver om hvor mange av oss som er støtte-medlemmer til Elixia og andre treningssentre, men jeg tror nok også det er mange av oss som abonnerer på diverse andre tjenester vi nødvendigvis ikke bruker like mye som det koster.
Abonnementsmodellen er i seg selv genial. Løpende (og ofte sikre) inntekter reduserer risiko og gir økende forutsigbarhet.
Men jeg kjenner at jeg rent personlig begynner å nærme meg grensen for hvor mange abonnementer jeg kan «svelge unna».
Før det blir «death by subscription» på meg.