«Tilgi oss, for vi vet ikke hva vi gjør!»
«Bildet er lånt av…» eller bildet er lenket til kilden. To eksempler på hvordan bilder blir brukt og hvordan bloggere flest forsvarer bruken av bildene. I de fleste tilfeller gjøres dette i god tro, men uansett er det snakk om brukdd på åndsverksloven, som vil kunne omfatte opphavsrett og/eller markedsføringsloven.
Merk: Oppdatert 16. mars 2015
Jeg har selv brudt alle lover som gjelder. I min spede bloggstart lastet jeg ned bilder via Google-søk som jeg lastet opp og brukte i mine egne bloggposter. Etter hvert begynte jeg å skrive inn hvor jeg hadde hentet bildet fra – gjerne med en liten «Bildet har jeg lånt av xxx» , før jeg begynte å ta i bruk bildedelingstjenester som FreeDigitalPhotos.net og PhotoPin.com. Begge tjenester gjør det enkelt å holde sin egen sti ren, med klare retningslinjer for hvordan riktig akkreditering skal oppføres. I bloggposter hvor bilder fra disse tjenestene er brukt vil du finne akkrediteringslenker nederst i posten – slik som tilfellet er i denne bloggposten blant annet.
Les også: Redperformance har ramset opp «verdens 10 beste gratis bildedatabaser» i en bloggpost fra februar 2015
Det skulle bare mangle.
Derimot fortsatte jeg i andre tilfeller å bryte den ene eller den andre loven. Og i dette tilfellet var jeg 100 prosent sikker på at jeg ikke gjorde noe galt heller. Jeg lastet ikke ned et bilde fra en ekstern kilde, men «lånte» bildet av vedkommende ved å lime inn URLen hvor bildet kom fra – og krediterte også fotografen av bildet – i teksten rett under bildet i stort sett alle tilfeller.
Et eksempel på hvordan jeg gjorde det kan du for eksempel se i bloggposten om den nye norske bokloven som jeg omtalte.
Klikker man på bildet av kulturministeren så ender man på Aftenposten sin side som dekket den samme saken, og hvor fotografen av bildet – Trygve Indrelid jobber. Dette er jo bare positivt tenkte jeg – Aftenposten får jo eksponert både bilde og sak ytterligere ved at jeg linker til deres sak, men så enkelt er det altså ikke.
Man lærer så lenge man lever.
I en kommentar under den nevnte bloggposten ble følgende spørsmål stilt meg:
Jeg svarte som jeg forklarte over, at jeg trodde dette var grei skuring, men slik var det altså ikke – noe jeg også fikk bekreftet svart på hvitt da jeg tok kontakt med advokat Jon Wessel-Aas fra advokatselskapet Bing Hodneland. I løpet av et par Twitter-meldinger redegjorde han for hva som var dekket av opphavsrett og markedsføringsloven:
Det var ingen tvil om at jeg hadde pakket bildet fra Aftenposten inn i eget produkt, og i dette tilfellet var det kun en ting å gjøre – og det var å få skriftlig tillatelse fra fotografen selv, at det var ok at jeg brukte bildet hans – noe jeg også gjorde – og fikk tillatelse til.
Det finnes heldigvis flere nettsteder som tar for seg hvordan disse reglene gjelder, men enkelt fortalt så er regelen såre enkel:
Bruker du andres bilder til eget bruk – på nettsider og blogger – skal du ha skriftlig tillatelse på at du får lov til å bruke bildet. Det holder ikke å skrive at man har lånt bildet, det holder ikke at man har URL-lenket bildet til den opprinnelige nettsiden heller. Det må foreligge et skriftlig samtykke – END OF STORY!
Unntaket er når du for eksempel tar et bilde av et avisklipp eller skjermdump av en nettside som du så bruker som en del av referansen til det du skriver om. Her forklarer Jon Wessel-Aas det slik for meg i en annen Twitter-melding:
Ja, den (som er en opphavsrettslig gjengivelse) vil falle innunder den frie sitatretten i denne konteksten.
Thomas Moen har blant annet skrevet om dette – ved to anledninger faktisk. Første gangen så tidlig som i 2006, dernest i 2010. Hvordan jeg har klart å unngå å få dette med meg forstår jeg ikke, men har blitt i alle fall ganske så mye klokere nå i det siste, og håper alle andre også blir det – for det er mange som bryter åndsverksloven hver eneste dag……
