«Influensere er grunnen til at mange har jobb»: En forenkling eller en realitet?
Tilliten til norske medier er økende. Og det til tross for at norske medier i økende grad har satset på annonsørfinansiert innhold. Det kan love godt for annonsørfinansiert innhold på podkaster også.
Mye av kritikken rettet mot Aftenpostens podkast, Forklart – og da annonsør-episodene med Equinor – har handlet om tilliten til Forklart – og tilliten til medier som sådan. Flere har ytret sin bekymring om at det vil føre til redusert tillit til mediene. En tillit som lenge har vært nedadgående. Eller?
Jeg uttalte tidligere at kanskje det er ting som tyder på at tilliten til norske medier er stigende. Blant annet fordi nordmenns vilje til å betale for nyheter er sterkt voksende. Og at tydelig merket annonsørinnhold ikke nødvendigvis vil bety at tilliten til det redaksjonelle vil «lide». Rådgiver i Dinamo, Hilde Tunge, skrev i Kampanje 25. oktober at «begrunnelsene dine ikke holder mål», og at «jeg tror du overvurderer hvor mye mannen i gata går rundt og tenker på utydelige skiller på annonsør og redaksjonelt innhold».
Dårlig journalistikk skaper dårlig tillit
Det kan selvsagt være slik at jeg tar feil. At annonse-episodene til Forklart vil føre til at tilliten til de redaksjonelle episodene blir svekket. Og jeg tror heller ikke at folk flest går rundt og tenker hele tiden på utydelige skiller mellom det redaksjonelle og det kommersielle.
Samtidig kan den siste undersøkelsen fra Medietilsynet tyde på at det ikke er annonsørinnhold som ødelegger for vårt tillitsforhold til norske medier. I undersøkelsen kommer det frem at 8 av 10 har tillit til norske medier, og at Aftenposten er en av de som scorer høyest. Start fall i tillit er det VG som har, men det skyldes ikke deres omfattende bruk av annonsørfinansiert innhold på deres nettavis, men dårlig journalistisk arbeid – og da anført av «Giske-dansen» tidligere i år.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Overførbart til podkast?
Det er for tidlig å si om annonsørinnhold i en ellers redaksjonell podkast vil ha en negativ innvirkning på tilliten eller ikke. Samtidig er det viktig å være klar over hvem det er som (typisk) hører på en podkast. For selv om ikke «mannen i gata» går og tenker på redaksjonelle og kommersielle skiller, så er noen bedre enn andre på å vite hva som er hva. I undersøkelsen til Medietilsynet kommer det nemlig frem at det er de eldre som sliter mest med å skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.
De eldre klarer ikke å skille på kommersielt og redaksjonelt innhold. Men de hører heller ikke på podkast
Nesten halvparten av de over 60 år klarte ikke å identifisere de kommersielle artiklene i undersøkelsen fra Medietilsynet, mens det var kun 10 prosent av dem under 30 år som sleit med det samme. I podkast-sammenheng vet vi at de fleste som hører på podkast er unge, godt utdanna og urbane.
Hvis det er de unge som hører på Forklart, så er faktisk sannsynligheten svært stor for at de klarer å skille mellom de redaksjonelle Forklart-episodene som går fra mandag til fredag, og de kommersielle Forklart-episodene som går på lørdager. Og derfor kan det også tenkes at det annonsørfinansierte innholdet ikke går på tilliten løs, slik annonsørfinansiert innhold på nettaviser ikke ser ut til å påvirke tilliten til det redaksjonelle.
I undersøkelsen til Medietilsynet kom det for eksempel også frem at over halvparten i aldersgruppen over 60 aldri har hørt om begrepet innholdsmarkedsføring, mens kun 2 av 10 under 45 år ikke kjente til begrepet. Hvor mange av lytterne til Forklart er over 60 år? Ikke mange tror jeg, og det kan love godt for annonsørfinansiert innhold på podkaster fremover.
Bilde: Patrick Fore via Unsplash