Clubhouse

Clubhouse – Et lineært pandemi-fenomen fordi vi sitter i husarrest?

Det «nye» sosiale nettverket som utelukkende handler om lineær lyd og som krever at du har en iPhone og at du har blitt invitert, er på «alles» lepper om dagen. Men vil Clubhouse fortsatt være like «hipt» når samfunnet åpnes opp igjen og Android-brukerne får tilgang?

Clubhouse er det motsatte av podkast

Jeg liker «on demand». Jeg liker å bestemme når og hvordan jeg skal konsumere innhold. Men av og til tyr jeg til det lineære også. Nyheter og sportssendinger er to eksempler. Av og til tar jeg meg selv i å høre på radio også. I bilen vel og merke. Men mest av alt går det i podkast når det kommer til lyd. Clubhouse er ikke podkast. Her om dagen leste jeg en bloggpost som derimot sammenlignet Clubhouse med podkast. Og med Twitter. Det er jeg ikke enig i.

Clubhouse er direktesendte lydsamtaler som forsvinner i det øyeblikket ordet har forsvunnet ut av munnen på deg. Det foreligger ikke noe opptak. Det gjør Clubhouse til det mest flyktige sosiale nettverket vi har. Mens tweets, Facebook-poster og Instagram-bilder blir værende «til evig tid», forsvinner de fleste stories etter 24 timer. Clubhouse samtaler forsvinner i det de blir sagt. 

Flyktig og lineært, og det motsatte av en podkast. Ordet podcast er en forkortelse for Portable On Demand Broadcast. Eller kringkast på norsk. Clubhouse er alt annet enn on demand. Det er der og da, på avsenders premisser. Kommer du for sent til samtalen, er det for sent. Clubhouse er heller ikke kringkastet. Ikke et studio som kringkaster lyden til mange, men multikasting – mange til mange. Det eneste Clubhouse har til felles med podkast er at begge tjenester/kanaler baserer seg på lyd og begge tjenester spiller i stor grad av lyden på våre portable enheter – smarttelefonen.

«Timing is everything»

Det mest geniale med Clubhouse er timingen. Og begrensningen. Vi lever mer eller mindre hjemme. I husarrest. I tillegg er det surt og kaldt ute. Vi samme tilsvarende tendenser til å omfavne det lineære på nett for ganske nøyaktig ett år siden, da pandemien brøt ut. Da ble det arrangert Facebook Live-sendinger og video-treff med gamle venner via Zoom, Teams, WebEx, FaceTime og Messenger video over en lav sko. Noen uker senere så var vi slitne og lei, samtidig som det ble både varmere, lysere og tryggere å bevege seg ut igjen. 

Nå er det kaldt ute og vi er så tett opp imot portforbud vi kan komme. I praksis sitter vi i husarrest. Og selv om Clubhouse ble lansert allerede i april 2020, så er det først nå det har «eksplodert». Som følge av pandemien eller fordi det ikke er tilgjengelig for alle? 

Den eksklusive opplevelsen er til å ta og føle på. Jeg er på innsiden fordi jeg har iPhone og fordi jeg ble invitert. Og jeg har et ansvar for å vurdere seriøst hvem det er jeg vil bruke mine få invitasjoner på. Det er ikke første gangen «by invitation only» setter fyr på interessen rundt et produkt eller en tjeneste. Og helt sikkert ikke den siste gangen heller.

Abonner på YouTube-kanalen min nå

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Trippel FOMO

Det ligger kanskje iboende i oss; frykten for å gå glipp av noe viktig. Fear Of Missing Out. FOMO har fungert som et svært effektivt virkemiddel for Clubhouse sin spredning og popularitet. Ikke bare er frykten stor for at du går glipp av noe etter at du har fått tilgang til Clubhouse, men FOMO-effekten blir i tillegg forsterket av at tjenesten kun er tilgjengelig hvis du har «riktig» smarttelefon og at du har blitt invitert.

Kombinasjonen av kulde, pandemi, husarrest, eksklusivitet og at det er åpent og lineært, bidrar til å øke både entusiasme, engasjement, interesse og FOMO.

Spørsmålet er hvor lenge Clubhouse vil være kult. Og hvor lenge det vil være trygt.

Enn så lenge er ikke Clubhouse tilgjengelig for Android-brukere. Det gjør det enklere for Clubhouse å håndtere tjenesten. Så langt har de store skandalene uteblitt, men Clubhouse har blitt kritisert flere ganger for manglende moderering og misbruk. Men i det øyeblikket Clubhouse åpner opp for Android-brukere, så er potensielt helvete løs. For alle vet jo at snille mennesker bruker iPhone, mens de slemme bruker Android. I alle fall vil Apple ha oss til å tro det. 

Les: Apple does not ‘let bad guys use iPhones on screen’ (The Guardian)

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Fra hipt til hat?

Litt alvor er det i det jeg skriver også. Apple har en forholdsvis begrenset markedsandel hva gjelder det globale markedet for smarttelefoner. Clubhouse vil måtte ha kraftige økonomiske muskler for å takle både økt trafikk og moderering i det øyeblikket de åpner opp for Android-brukere verden over. Og hva er det som hindrer at Clubhouse går fra å være et «hipt sted» å diskutere teknologi, ledelse og sosiale medier, til å bli en plattform – på lik linje med alle andre sosiale medie-plattformer – hvor hatprat, mobbing, organisering av kriminalitet, omsetning av narkotika, og direktesending av alt fra drap og voldtekt blir «den nye normalen»?

Blir Clubhouse et «problem» tipper jeg Tim Cook tupper appen ut av App Store.

Og skulle samfunnet åpne opp igjen nå som det går mot vår og varme, tror jeg personlig at mye av entusiasmen vil «falme» og at de fleste av oss vil falle tilbake til gamle takter, som mest av alt handler om å konsumere innhold på egne premisser – On demand og kringkastet på våre portable enheter. Som for eksempel podkast.

Men jeg kan selvsagt ta feil og har (enn så lenge) ingen planer om å hoppe av Clubhouse-karusellen.

Bilde: William Krause via Unsplash