ChatGPT er ikke til å stole på

ChatGPT er nåtidens ferskeste og heftigste “Jesus øyeblikk”. Men, i likhet med Jesus, er det ikke fra ChatGPT vi kan stole på heller.

Flere store, teknologiske Jesus-øyeblikk

Av og til blir vi mennesker vitne til en hendelse som er så stor at vi snakker om tiden før og etter hendelsen inntraff. Vi snakker bibelske proporsjoner, på nivå med Jesus fødsel, derav begrepet “Jesus moments” eller -øyeblikk, på norsk.  

Og foruten Jesus fødsel, som nok må sies å være det største Jesus-øyeblikket av dem alle, har vi i moderne tid vært vitne til flere. Også hvis vi begrenser det til å kun handle om teknologi. Og da tenker jeg på teknologi som virkelig har vært transformerende hva gjelder måten vi lever, leker, lærer og jobber på. 

Et slikt øyeblikk vil jeg for eksempel påstå at 13. oktober 1994 var. Da ble verdens første grafiske nettleser, Mosaic Netscape, lansert.

Ti år senere, nærmere bestemt 4. februar ble Facebook lansert.

Og 9. januar 2007 lanserte Apple iPhone. 

Etter det har vi egentlig ikke hatt noen “Jesus-øyeblikk”, selv om det var enkelte som mente i 2021 at Clubhouse skulle forandre verden, og var det største som hadde skjedd siden internett – altså større enn både iPhone, Facebook og den grafiske nettleseren. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

ChatGPT, det siste, store Jesus-øyeblikket

Men så kom 30. november 2022. Det er det siste store “Jesus-øyeblikket”. En ny tidsregning for tiden før og etter at OpenAI lanserte ChatGPT. 

På rekordtid har nesten alle fått et slags personlig forhold til ChatGPT og til kunstig intelligens. Og frykten for hva ChatGPT kan gjøre er like stor, hvis ikke større enn fryden. Som er typisk når det dukker opp noe så transformerende og nytt som en menneskelignende chatrobot du og jeg kan skrive til på samme måte som vi ville ha skrevet til hverandre. Og så få like menneskelignende svar tilbake. Såpass gode og velformulerende svar at verken lærere, stortingspolitikere eller “vanlige folk” klarer å avsløre hva som er skrevet av en datamaskin og hva som er skrevet av et menneske.

29. november 2022 var en chatrobot – eller bare chatbot for kort – garantisten for dårlig kundeservice og dårlige kundeopplevelser. Bedrifter som installerte en chatbot for å ta over for den forferdelige og utakknemlige jobben det er å snakke med misfornøyde kunder, førte kun til at kundene i enda større grad ble misfornøyde. Noe de ga tydelig uttrykk for også, på Facebook, via sin iPhone.

Da chatbotten våknet opp fra de døde

30.november derimot fikk chatbot-en endelig den berømmelsen den hadde lengtet etter, helt siden amerikanske Servion Global Solutions spådde i 2017 at så mye som 95 prosent av all kundedialog ville bli foretatt ved hjelp av kunstig intelligens, anført av chatbots, innen 2025.

Frem til 29. november 2022, var det ingen, inkludert meg selv, som trodde ett sekund på at det ville bli en realitet. Jeg skrev til og med i 2020 at “chatbotten er død”. Og det var en tittel jeg hadde rappa fra TechRepublic som skrev det samme to år tidligere. OpenAi klarte med andre ord det kunststykke å gjenopplive chatbotten fra sin død, slik Gud gjorde med Jesus. 

Nå virker det plutselig ikke like usannsynlig at chatboten vil ta hånd om all kundedialog innen 2025 lenger. 

Ikke all intelligens er like intelligent

Men selv om ChatGPT er utvilsomt intelligent, er det viktig å huske på at intelligens kommer i mange former. En ting er at vi mennesker er født med forskjellige utgangspunkt for hvor intelligente vi kan bli. Arv og miljø er to viktige faktorer. Vi kan med andre ord gjøre oss mer intelligente hvis vi studerer, leser, drøfter og analyserer. Forutsetningen er selvsagt at vi forholder oss til informasjon (les: data) vi kan stole på. At vi forholder oss til sannferdig informasjon og kunnskap. 

Med internett, sosiale medier og smarttelefoner har vi fått nærmest ubegrenset tilgang til informasjon og kunnskap. Og til tross for at det er bevist herifra til månen at jorda er rund, blir stadig flere overbevist om at jorda er flat. 

Dritt inn. Dritt ut. 

Slik er det også med ChatGPT, som er Pretrained, altså forhåndstrent, på informasjon og kunnskap funnet på internett. Og da frem til og med juni 2021. 

Den kunstige intelligensen har altså tilgang til informasjon som er skrevet av veldig intelligente mennesker og mindre intelligente. Den har tilgang til sannheter, men også alternative sannheter. Og når du og jeg som bruker ChatGPT, ikke får tilgang til kildene den generative kunstige intelligensen baserer sine svar på, blir vi virkelig hengende i luften, uvitende om det svaret vi har fått, virkelig er til å stole på. 

Det fikk blant annet Eirik og jeg merke på kroppen da vi spilte inn årets første episode av “Oppgradert med Eirik og Hans-Petter”, hvor jeg spurte ChatGPT om bakgrunnen til Macintosh-navnet på Apple sine datamaskiner. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

McIntosh-eplet

I utgangspunktet høres det ut som en veldig plausibel og troverdig forklaring at Macintosh-navnet kommer fra regnfrakk-virksomheten til Charles Macintosh på tidlig 1800-tallet. Samtidig vet jeg jo ikke om dette virkelig er sannheten. Derfor googlet jeg “What is the real history behind the name Macintosh computer from Apple?”

Her kunne mange kilder, hvilket øker sannsynligheten for at det også er sant, presentere en helt annen sannhet. I nettavisen Cult of Mac, kommer det frem at Macintosh-navnet er en referanse til et eple. Et eple prosjektlederen bak Apple sin datamaskin, Jef Raskin, elsket. Et eple som het McIntosh, men uten a. Jef la derimot til a-en for å unngå et potensielt søksmål over varemerket. 

Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinne til å bestige Mount Everest

Det som gjør ChatGPT ekstra skummelt å bruke ukritisk, er ikke bare frykten for at svarene du får på dine spørsmål er feil, men at du faktisk også kan få ChatGPT til å gå tilbake på sine svar. Til og med få den til å endre sitt svar fra det som er sant, til usant. 

Det fikk jeg ChatGPT til å gjøre ved flere anledninger. Ikke bare når det gjaldt hvor Apple fikk sitt Macintosh-navn fra, men for eksempel at det var Gro Harlem Brundtland og ikke Bjørg Astrid Røynestad som var den første kvinnen fra Norge som besteg Mount Everest. 

Det er fullt mulig å lure ChatGPT til å fabrikere sannheten. På samme måte som at ChatGPT kan gi deg fullstendig feil svar, basert på den dataen, informasjonen, kunnskapen den baserer seg på, når den gir deg et svar. 

Og som ChatGPT selv svarer, når jeg spør hva jeg bør gjøre for å forsikre meg om at de svarene den gir meg, faktisk er riktig og sant, så er det viktig at vi kontrollerer opplysningene ved å sjekke opp flere kilder – og da, som ChatGPT påpeker, pålitelige kilder. 

Er vi intelligente nok til å bruke kunstig intelligens?

Eleven Ragnhild Thielmann, som går på videregående skole, spør retorisk 25. januar på NRK Ytring om vi er smarte nok til å bruke kunstig intelligens. Om vi rett og slett er intelligente nok. 

Og svaret på det er ja og nei. 

Det finnes intelligente mennesker og mindre intelligente mennesker. Den samme variasjonen gjelder kunstig intelligens. Ragnhild skriver på NRK Ytring at det å utnytte kunstig intelligens, og da ChatGPT spesifikt, krever både kritisk sans og mye kunnskap, og det kunne jeg ikke vært mer enig med henne i. 

 På samme måte som at World Economic Forum mener at analytisk og kritisk tenking, livslang læring og kompleks problemløsing er blant de aller viktigste kunnskapene vi bør besitte frem mot 2025, er det også ekstremt viktig at vi tar i bruk og lærer oss å bruke kunstig intelligens fra tidlig skolealder. 

Det å forby ChatGPT i skolen, minner mye om hvordan enkelte deler av næringslivet også velger å forholde seg til ny teknologi og innovasjon. Ved å stikke hodet i sanden og håpe at det vil forsvinne, eller ved å drive lobbyvirksomhet i håp om å forby eller bygge tollmurer slik at problemet blir holdt på avstand. 

En feilslått strategi i begge tilfeller. 

Det holder ikke å følge situasjonen nøye

Greit nok at enkelte «tok for mye Møllers Tran» og mente at Clubhouse var et “Jesus øyeblikk”. Det er dog ingen tvil om at kunstig intelligens ikke er et slik øyeblikk. Pandoras eske er åpnet, og det er ingen vei tilbake.

Reguleringer må derimot på plass, blant annet for å hindre at vi ikke tar i bruk feil og direkte skadelig kunstig intelligens. I tillegg må vi være forberedt på at den kunstige intelligensen også kommer i forskjellige nivåer av intelligens. Og kommer myndigheter og reguleringer på etterskudd vil vi garantert oppleve et helt nytt klasseskille, hvor de velstående har råd til den smarteste kunstige intelligensen, mens de mindre velstående kun vil ha råd til de mindre intelligente tjenestene. 

Her vil jeg også anbefale at våre folkevalgte ikke legger seg på sin vante strategi, om å kun følge situasjonen nøye, men komme seg i forkant. For mens vi mennesker i stor grad endres og modnes lineært, endres teknologien i en eksponentiell hastighet. 

Derfor kan vi også forvente oss at nye Jesus-øyeblikk vil dukke opp stadig oftere fremover. 

Og hvem vet, kanskje Jesus kommer tilbake igjen også. Men da i metaverset. 

Hvordan i all verden skal vi da vite om det virkelig er Jesus? 

Ved å spørre ChatGPT?