Jeg er bekymret for hvilken retning verden utvikles som følge av digitalisering, globalisering, innvandring, befolkningsvekst, global oppvarming og manglende politisk lederskap. Har jeg grunn til å være det?
Jeg har begynt å bli bekymret. For fremtiden. For hvilken fremtid mine barn vil oppleve. For hvordan morgendagens Norge vil bli. For Europa. For hele verden. For nå skjer det så utrolig mye på så utrolig kort tid. Og veldig mye skjer på en gang. Jeg er bekymret for at de som burde være det, ikke er det….
– Dette har vi vært gjennom før, så dette skal vi klare å komme igjennom denne gangen også!
Sitatet er ikke «klippet» fra en enkelt person, men fra mange. Fra stortingspolitikere til næringslivsledere. Anledningen har som oftest vært relatert til den fjerde industrielle revolusjonen som vi står midt oppi nå. Digitaliserings-revolusjonen. Det er min påstand at altfor mange tar altfor lett på de utfordringene som lurer rundt hjørnet. Og at mange av de endringene vi opplever nå, ikke blir diskutert sammen, men hver for seg. Men det er først når man tar et blikk på hele bildet, at konturene av en fremtid som ikke ser så lys ut, kommer frem.
Digitalisering er bare en av mange faktorer
Digitaliseringen er bare en av mange faktorer som gjør meg bekymret. Legg sammen økt digitalisering, globalisering, befolkningsvekst, arbeidsledighet, innvandring og global oppvarming, så sitter du potensielt igjen med en «dødelig cocktail». En cocktail vi ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til. En cocktail som få ser ut til å ta på alvor.
Med lav tillit til journalister, politikere og ledere, frykter jeg det ikke er lenge før det samfunnet vi lever i i dag ikke lenger er bærekraftig. Jeg frykter at det ikke er så lenge før vi står i fare for å miste kontroll.
Svartmaler jeg? Kanskje. Kanskje mye, kanskje for mye. Jeg håper jeg tar veldig feil. Samtidig frykter jeg at jeg ikke gjør det. Tegnene og signalene er der. Og de blir tydeligere for nesten hver eneste dag som går. Og det reduserer ikke på frykten å høre på politikere som forsøker å betrygge oss med at ….
– Dette har vi vært gjennom før, så dette skal vi klare å komme igjennom denne gangen også!
Det er primært seks faktorer og endringer som gjør meg bekymret:
- Digitalisering
- Globalisering
- Masseinnvandring
- Klimaendringer
- Befolkningsvekst
- og manglende politisk lederskap
Les også: History Tells Us What Will Happen Next With Brexit And Trump (Huffington Post)
Digitaliserings-bekymring
Digitaliseringen – anført av roboter, kunstig intelligens og maskinlæring – vil «ta livet» av mange arbeidsplasser. SSB anslår at omlag en tredjedel av alle norske arbeidsplasser vil være borte i løpet av de neste 15 årene. I Sverige tror man at halvparten av arbeidsplassene vil forsvinne på like kort tid, og tilsvarende nivåer har man kalkulert for USA.
– Vurderingen er at forskjellene i resultater mellom Sverige og USA på den ene siden og Finland og Norge på den andre siden, skyldes ulikheter i næringsstruktur. Andelen som arbeider i industrien er større i Sverige og USA enn i Finland og Norge. Selv om det har skjedd en omfattende automatisering av produksjonen i industrien over flere tiår, vurderes det å være et fortsatt stort potensiale framover,skrev SSB i sin rapport «Økonomiske analyser» tidligere i år.
En stor andel av jobbene som vil forsvinne er tilknyttet arbeidsoppgaver som ikke krever lang utdannelse. Yrker som telefonselgere, skrankearbeidere, servitører, butikkmedarbeidere, resepsjonister, produksjonsmedarbeidere, salgspersonell, taxi- og buss-sjåfører og en rekke andre arbeidsoppgaver anslås med 97% sikkerhet å forsvinne.
Globalt er det snakk om at så mange som 2 milliarder arbeidsplasser kan forsvinne innen 2030. Jeg er ikke overbevist om at vi klarer å skape nye arbeidsplasser like raskt som vi dreper de. Derfor har flere nasjoner også begynt å snakke om «borgerlønn«. At vi vil heve lønn – trygd hvis du vil – fordi det ikke er bruk for oss. Fordi vi blir overflødige.
— Ny teknologi har gjort verden mer urettferdig. Vi trenger en ny samfunnskontrakt før vi får en blodig revolusjon, advarte Don Tapscott (68), en av verdens fremste teknologiforskere, på Aftenposten sin konferanse om «Teknologi og morgendagens arbeidsmarked» i januar 2016.
Les også: Teknologien gjør oss overflødig (HansPetter.info)
Globaliserings-bekymring
Men dette er bare en liten del av den store – og globale utfordringen. Med digitalisering og dermed også den økende globaliseringen, vil vi kunne fritt kjøpe en rekke tjenester mye billigere over Internett. Vi konkurrerer ikke lenger i et norgesmesterskap. Med et stadig mer digitalisert arbeidsliv, vil konkurransen være global – og med det vil hver dag være et verdensmesterskap.
Med Internett som en «enabler» for et globalt konkurransemarked, har vi sett hvordan enkelte aktører raskt vokser seg store på bekostning av de mindre. Det er et «winner takes all»-marked, hvor noen få aktører skaffer seg et tilnærmet monopol, slik vi ser i tilfellene Facebook, Google, Amazon, Apple, Netflix og et fåtalls andre selskaper.
Innvandring-bekymring
Jeg er bekymret over en stor del av den innvandringen vi opplever om dagen. Ikke for innvandring i seg selv, men for den konkurransen om arbeidsplassene det vil føre med seg. Det vil bli en økende kamp om de arbeidsplassene som krever høy utdannelse, og en enda større kamp om de jobbene som i økende tempo vil forsvinne. Og med økende konkurranse om jobber, vil også fremmedfrykten (med stor usikkerhet) øke. Jeg frykter at de tendensene vi har sett i England med Brexit, i USA med Donald Trump, i Frankrike med Le Penn, i Østerrike, Nederland, Polen, Russland, med flere – vil øke i takt med økt innvandring, økt globalisering, økt digitalisering og økt arbeidsledighet.
Det vi ser konturene av er en økende grad av en «krig» mellom globalisering og nasjonalisering.
Les også: The new nationalism (The Economist)
Foruten arbeidsinnvandrere har Europa opplevd en massiv flyktningstrøm som følge av en rekke kriger i kjølvannet av den «arabiske våren». Syria er inne i sitt sjette år, og det er ingenting som tyder på at det er fred i horisonten. Krig som handler om religion. Om Vesten mot islam. En krig som skaper frykt.
– 6 av 10 Oslo-ungdommer mener det er krig mellom islam og Vesten, var konklusjonen til NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), etter at de hadde studert svarene til 8500 ungdommer fra Oslo i alderen 16–19 år.
Innvandringen henger tett sammen med globaliseringen, og vil ytterligere aksellerere i takt med den økende digitaliseringen. Som en konsekvens ser vi også en økning av anti-globaliseringsbevegelser. Der hvor vi tidligere rev murer, snakkes det i økende grad om å bygge murer i dag.
Les også: – Europa står i fare for å bryte sammen, og EU-prosjektet kan feile (Dagens Næringsliv)
Klima-bekymring
Jeg frykter derimot at denne flyktningstrømmen og -krisen, bare er «peanøtter» når vi ser på hva vi kan forvente oss av klima-flyktninger, som følge av den globale oppvarmingen. Time publiserte en artikkel i 2015, som tegner et bekymringsfullt bilde av den innvandringen Europa kan forvente. Klimaendringene vil føre til en kraftig økning i naturkatastrofer. Katastrofer som vil gjøre jordbruksland til ørken, og som over tid vil kunne føre til «vannkriger«. Og dette er ikke vannkriger som vi lekte som barn. Men krig som vil handle om tilgang på livsnødvendige ressurser. Krig om ressurser som vil føre til klima-flyktninger. Den flyktningkrisen Europa opplevde i 2015 vil være «peanøtter» sammenlignet med alle de menneskene som vil flykte fordi de mangler livsnødvendige ressurser som vann og mat.
Befolknings-bekymring
Verdens befolkning vokser i et rasende tempo. For litt over 100 år siden var vi kun 1,6 milliarder mennesker. I 2000 hadde antallet vokst til 6 milliarder. På 16 år har vi vokst med nesten 1,5 milliarder til, og om knappe 30 år har vi vokst med ytterligere 2 milliarder. Verdens befolkning vokser med nesten 150,000 hver eneste dag. Vi blir stadig eldre. Vi blir stadig flere som ikke jobber, og vi vil – som konsekvens av global oppvarming – flytte på oss, til land hvor levevilkårene (forhåpentligvis) er bedre. Hvor det er tilgang til ressurser som vann og mat. Hvor det er mulig å få seg jobb.
Politisk-bekymring
Jeg er bekymret for at politikere ikke ser «the big picture». Det snakkes mye om innvandring, global oppvarming og digitalisering. Om hva vi skal leve av etter oljen. Politikere er opptatt av alle temaene, men jeg har ikke hørt noen diskutere temaene samlet under ett.
Det er et faktum at jorden blir varmere. Det er et faktum at vi blir flere, og lever lengre. Det er et faktum at digitalisering vil ta livet av mange arbeidsplasser, og det er et faktum at verden har blitt mindre som følge av Internett-teknologi og digitalisering.
Det er derimot ikke et faktum at dette er noe vi vært gjennom før.
Når «ryker» Arbeiderpartiets slagord – og viktigste partisak, «Arbeid for alle«?
Jeg er bekymret for at vi ikke ser det ….
Eller har jeg ingenting å bekymre meg for?
