fbpx
Anniken jørgensen

«Bare en natt til»

Boken til topp-blogger Anniken Jørgensen beskrives som en skandale. En platt og banal bok om kjærlighetssorg, hvor venner og familie blir utlevert. Jeg synes den var alt annen enn platt og banal. Den er derimot både vond og smertefull å lese.

 

Disclaimer: Jeg har fått utlevert en utgave av «Bare en natt» i form av en PDF-utgave fra Panta Forlag, slik at jeg kunne lese den på min Kindle. For å skrive en anmeldelse. Verken forfatter eller forlag har på noen som helst måter påvirket min omtale av boken. Ei heller #sponset meg for å publisere min omtale.

 

Hvorfor har jeg lest boken til Anniken?

«Husker du din første kjærlighet», spør Anniken Jørgensen, bedre kjent som @annijor.

Jeg har akkurat lest ferdig boken til Anniken. Leste den ferdig på sengen og snudde meg over til «min bedre halvdel» og fortalte henne at dette var virkelig sterkt og gripende. Trist samtidig.

Hvorfor leste jeg den boken her, lurer du kanskje på? Og hvorfor deler jeg den her på HansPetter.info? Fordi det er en viktig bok. Fordi jeg har vært en del av denne «bloggsfæren» noen år nå. Fordi jeg har sittet i juryen som skal kåre de beste bloggerne og influencerne i landet. Og fordi jeg har kommet tett på mange av de største influencerne i løpet av de siste 3 årene. Inkludert Anniken.

Anniken Jørgensen har jeg ikke bare «oppdatert» meg på nå, når Vixen Influencer Awards har stått på (som verst).  Jeg har også fulgt henne gjennom flere sesonger av Bloggerne på TV 2. Og det har slått meg hvor ofte hun har vært lei seg. Grått. Vært frustrert. Preget av sorg. Kjærlighetssorg. Som hun også har blogget tidvis mye om.

(Ikke bare) medaljens bakside

Men det er først etter å ha lest boken hennes at man virkelig forstår hvem Anniken Jørgensen er.

Og hvor vondt hun har det med seg selv og sine egne følelser. VGs anmelder synes ikke Anniken klarer å formidle historien hennes på en måte som gjør at man får sympati for henne. Her er jeg svært uenig. Men det tar litt tid. I begynnelsen var jeg nok preget av min egen forutinntatthet. Hvor stor sorg kan ei jente på 22 år ha i seg liksom?

Det kan være fristende å tro at Annikens følelsesliv – som kommer frem svært så detaljert – er et resultat av den offentlige eksponeringen bloggen har resultert i. Etter å ha lest boken sitter jeg igjen med en følelse av at det er langt mer komplisert (og omfattende) enn som så.

Du blir ikke glad. Bare bekymret

Mobbing. Lav selvfølelse. Liten selvtillit og til tider en destruktiv tilnærming til livet og omgivelsene. Det er ikke alle som våger å «brette ut» de aller mørkeste sidene av seg selv slik Anniken gjør. Det er nok heller ingen tilfeldighet at boken hennes er helt svart. En symbolsk motsats til det glamorøse livet kanskje mange av oss tror hun lever, som en av Norges mest suksessfulle bloggere og influencere.

 

anniken jørgensen

 

Og det er ikke bare hennes eget liv som brettes ut. Familie og venner får også «gjennomgå«. Hvordan det oppleves å lese om sin egen datters forhold til alkohol lenge før hun hadde lov til å drikke er en ting. Med to døtre selv, hadde jeg ingen problemer med å kjenne på pulsen da hun skrev i detaljer om hennes eget (til tider kompliserte) sexliv.

Jeg skal ikke ta fatt på jussen her – for boken har fått veldig mye omtale i mediene etter at Simen – kompisen til Mikkel, som er Annikens store kjærlighetssorg – har valgt å gå rettens vei for å få boken stoppet.

Personlig ville ikke boken blitt noe mindre god, om Simen ikke var nevnt. Det er min (subjektive) mening. Men omtalen har – om ikke annet – gjort boken allerede til en bestselger.

Merk: Anniken Jørgensen har kommet frem til et forlik med Simen Auke. Neste opplag vil være redigert med enkelte redigeringer, og ytterligere endringer i tredje opplag.

Lettlest,  men vanskelig å lese

Anniken Jørgensen er ingen stor forfatter. Språket er ikke preget av store ord og rike beskrivelser. Men det er ektefølt. Rått. Brutalt. Og ærlig. Er du voksen som jeg og kanskje har barn, så vil det gjøre vondt å lese «Bare en natt til». Er du på hennes alder vil det også sette sine spor. Kanskje du har skrevet noe «dritt» om henne i sosiale medier, eller på din egen blogg. Kanskje du bare har tenkt det. Eller snakket med venner av deg om henne. Jeg har tenkt mine egne tanker også.

Lyst til å dø

Unge jenter (og gutter) i dag skal ikke ha lyst til å dø. Samtidig er det altfor mange som velger å ta sitt eget liv. Det gjør vondt langt inn i hjerterota å lese gjentatte ganger hennes ønske om å ikke leve lenger. Om å bare forsvinne. At hun skriver så åpenhjertig om sin egen destruktive hverdag, tror jeg ikke bare er terapi for henne, men for veldig mange andre som opplever hverdager preget av angst, depresjon, mobbing, manglende selvfølelse, selvtillit og utilstrekkelighet.

VGs anmelder må gjerne mene at Annikens refleksjonsnivå er lavt. At hun ikke kan forstå hvorfor Anniken kan være så forelsket i Mikkel. Jeg sitter igjen med et helt annet inntrykk. Og det uten at jeg nødvendigvis er i målgruppen her.

Jeg startet med å lese boken på bakgrunn av anmeldelsen i VG og trodde jeg ville få «dommen bekreftet». Det gjorde jeg virkelig ikke. Influencer eller ikke – dette mener jeg er en bok veldig mange unge og voksne bør lese. Dette er en historie som fortjente å bli fortalt. Uansett hvor vondt det må ha gjort.

Jeg kaster ingen terninger her, men boken fortjener en langt bedre omtale enn hva VG har konkludert med. Anbefales.