
Kunstig intelligens er i ferd med å forme hverdagen til dagens ungdom
De fleste fikk med seg valget, og de fleste er kanskje også glade for at det er over, uansett om man er glad eller ikke for utfallet.
I går hadde Geelmuyden.Kiese invitert ansatte, kunder og venner til valgvake på Stratos, og på agendaen stod blant annet en gjennomgang av valgkampen som har blitt ført i sosiale medier.
Jeg har fulgt valgkampen lenge – i sosiale medier handler det ikke bare om de siste fire ukene etter sommerferien, men om hvordan partiene og partilederne har brukt digitale kanaler for å ta eierskap over ordskiftet. Mens forventningene til den effekten sosiale medier kunne ha var overdrevet i 2009 – i kjølevannet av Obamas valgkampsuksess i 2008, synes jeg årets innsats i sosiale medier har vært dårlig. Partiene kan se ut til å ha undervurdert den potensielle effekten, til tross for at over 20 prosent av de stemmeberettige her i landet allerede følger et parti eller partileder i ett eller flere sosiale nettverk.
Hans Geelmuyden spådde at valgkampen ville ha marginal effekt, og det fikk den også. Det var ikke mange velgere som flyttet på seg, og gjennom egen spørreunderskelse her på bloggen fikk jeg det samme svaret tilbake. 9 av 10 har ikke latt seg påvirke gjennom sosiale medier til å flytte partivalg!
Cecilie Staude fra BI – som foreleste før meg på Stratos i går – kunne blant annet fortelle at mens 7 av partilederne blogget i 2009, var det kun 2 som gjorde det i 2013. Hennes foredrag kan du se her.
Arbeiderpartiet hadde definitivt mest å tape, og hadde samtidig den største «medlemsmassen» å jobbe med i sosiale medier. Med over 600,000 nordmenn som fulgte enten Jens Stoltenberg eller Arbeiderpartiet på Facebook og Twitter kunne mange blitt påvirket til å stemme Arbeiderpartiet, men den gang ei. Budskapsformidlingen, deltagelsen og mobiliseringen kunne blitt utnyttet mye bedre.
Høyre-siden hadde på langt nær samme medlemsmasse, men kunne brukt de medlemmene de hadde til å mobilisere for å økt deltagelse. Sist, men ikke minst forstår jeg ikke hvorfor SV valgte å ligge så lavt som de gjorde. Det hjelper litt at de dro skikkelig til på slutten, og det holdt akkurat også til å holde de over sperregrensen.
Jeg har fulgt med som sagt over lengre tid, og siden juni analysert «det som kan analyseres». Jeg tror på at gjennom god kvalitet på innholdet så kommer også kvantiteten. Derfor konsentrerte jeg meg om kvantiteten.
Jeg har brukt uttallige verktøy, som SproutSocial, TweetStats, TwitterCounter, CyBranding, SurveyMonkey og mange flere for å regne meg frem til hvem som var best, hvem som var dårligst og hvem som skuffet mest.
For ordens skyld: Poengene har blitt delt ut til de tre beste i hver kategori – 5 poeng til nummer 1, 3 poeng til nummer 2 og 1 poeng til nummer 3. Krf klarte som det eneste partiet å ikke komme blant de 3 beste i noen av de 14 kategoriene jeg la til grunn for vurderingen. Kan også legge til at Google+ ikke er tatt med i vurdering, da ingen partier har brukt nevneverdig med tid og ressurser her. SV har som eksempel ikke oppdatert sin Google+-side siden midten av juni, Høyre har ikke en gang en Google+-side og fra Arbeiderpartiet har det vært stille siden august. Det eneste partiet som har vært en flittig bruker av Google+ er Venstre, men mon tro om de har fått så mye igjen for det – ingen kommentarerer og stort sett mellom 1 og 3 +’er har blitt gitt. Flytter ikke mye makt av slikt med andre ord.
Presentasjonen kan du se her, og lenger ned har jeg også lagt ut videoen av presentasjon fra Stratos i går kveld.
Resultatet av undersøkelsen jeg kjørte tidligere har jeg lagt ut her.
Mens sosiale medier ble overvurdert som kanal i 2009, ble den helt klart undervurdert i 2013. For 2017 tar jeg det for gitt at sosiale medier er 100 prosent integrert!