AI-frykten vil bre om seg i 2024 og bli et år preget av radikale teknologiske vendepunkter

I 2024 vil vi oppleve radikale AI-fremstøt, anført av etiske dilemmaer, AI-generert innhold og multimodal teknologi, som vil omforme livene våre.

Disclosure: ChatGPT fikk i oppgave å skrive tittel og ingress til årets første episode. Jeg kun ba om at tittelen skulle vært kort og til dels tabloid. I tillegg skulle ikke ingressen overstige 25 ord. Deretter klipte jeg inn teksten under og fikk det her tilbake. AI-generert innhold, der altså. 

AI-eksperimentering i 2023. AI-aktivering i 2024

Om du synes det handlet mye om kunstig intelligens i 2023, kan jeg love deg at det kommer til å handle enda mer om kunstig intelligens i år. Under årets CES – Consumer Electronics Show – som finner sted mellom 9. og 12. januar, heter det seg at produkter uten AI ikke har noe å gjøre på CES. Punktum. 

I Norge har AI-året startet med et smell. Først dukket reiselivsaktøren Trivago opp på TV2 med en ny reklamekampanje, hvor de har brukt AI for å få den britiske skuespilleren til å snakke annet norsk, i tillegg til et titalls andre språk. Slikt innhold bør merkes på samme måte som annet retusjert innhold skal merkes, mener jeg.

Det må i så fall en lovendring til kunne Forbrukertilsynet melde til Kampanje, og det vil i så fall ta tid, kunne digitaliseringsminister Karianne Tung konstatere. Kort oppsummert betyr det at det er fritt frem å lage AI-reklame og innhold uten at du behøver å merke det, men om du Photoshopper litt på det bildet du skal bruke til markedsføring, må det klistres på en stor advarsel for å hindre blant annet at publikum ikke opplever kroppspress.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

AI-innhold uten regler i 2024

Du har med andre ord «carte blanche» til å lage AI-baserte personer og influencere uten at disse må merkes. Denne trenden advarte jeg mot for snart ett år siden, men som vanlig har regjeringen vår valgt å legge seg på en “vi følger situasjonen nøye”-strategi i stedet for å lage ny politikk. Eller, for å uttrykke det på en mer velvillig måte: Vi krysser fingrene for at EU vil adressere disse utfordringene for oss gjennom The AI Act, som etter planen skal implementeres i 2025.

Om det var poenget som reklamebyrået Maverix ønsket å få frem med sitt AI-stunt vet jeg ikke. De brukte i alle fall AI til å lage et bilde av ei kvinne som poserer i en liten bikini ute i snøværet på Sørlandet, og sendte det inn til NRK etter at de hadde bedt oss om å  sende dem våre snøbilder. 

AI-bildet til Maverix ble publisert på NRK.no, til tross for at personen het “Trude Ailin Winther” og at det var forholdsvis enkelt å se at dette ikke var et ekte bilde. I alle fall hvis du zoomer litt inn på det. Jeg våger å påstå at det var mange hint på at dette var et AI-generert bilde i navnet hennes også, i tillegg til de klassiske feilene i bildet. Fornavnet «Trude» kan assosieres med frasen «tro det» på norsk, mens «Ailin» starter med bokstavene AI, som sannsynligvis er ment å være den engelske referansen for kunstig intelligens. Og det er vel heller ikke tilfeldig at etternavnet «Winther» er en lett omskrivning av det engelske ordet «winter», som spiller på konteksten av bildet med en kvinne i bikini i snøen, som er laget av AI. 

Den etiske diskusjonen om det var riktig eller galt av reklamebyrået Maverix å lure den norske rikskringkasteren tar jeg ikke stilling til her.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

AI-genererte videoer vil eksplodere i 2024

AI-bilder er én ting. I løpet av 2024 vil vi se en eksplosiv utvikling innen generativ AI for video. Multimodal vil være stikkordet, og deepfakes vil potensielt lure oss trill rundt, og med det så tvil om alt vi blir eksponert for. Da er det en mager trøst at regjeringen velger å “følge situasjonen”, for det har ikke manglet på verken tips, råd og advarsler om at skikkelige reguleringer må på plass for å sikre en ansvarlig, trygg og bærekraftig utvikling og adopsjon. 

Mens mange eksperimenterte med diverse AI-verktøy i 2023, vil AI i mye større grad bli aktivt brukt av veldig mange ansatte i 2024. Og på samme måte som iPhone-lanseringen i 2007 førte til «Bring Your Own Device»-bølgen, vil AI-utviklingen føre til at ansatte vil ta med seg en masse AI-verktøy inn på arbeidsplassen. Du kan forvente å lese og høre mer om «Bring Your Own AI» i 2024. 

Bruk og misbruk vil vokse eksponentielt

Reguleringer vil bli viktig i 2024, men det vil også virksomhetenes egne retningslinjer. Retningslinjer som er tydelige på hvordan bruk av AI skal informeres om til sine leverandører, partnere, ansatte og kunder. Og med tanke på at vi nok ikke vil oppleve en eneste AI-regulering fra det offentlige i løpet av året, må det sies at vi får støtte oss mest mulig på virksomhetenes egne retningslinjer. For la det ikke herske noen tvil om at bruken, og dermed også misbruken, av kunstig intelligens vil vokse, og uten reguleringer, retningslinjer og manglende etisk og moralsk kompass, vil definitivt veksten bli eksponentiell. 

Innenfor reklamebransjen, mediebransjen og øvrige kreative bransjer, hvor verktøyene er mange og økonomien allerede er under hardt press, kan vi nok forvente oss en kraftig vekst i bruk, uten at det nødvendigvis vil bli kommunisert åpent og tydelig. 

Sterk AI-vekst innen PR og kommunikasjon

Det kommer blant annet frem i en undersøkelse som det amerikanske PR-byrået Muck Rack lanserte nylig. I rapporten “State of AI in PR – January 2024”, som er basert på et representativt utvalg av PR-folk, vel og merke i USA, kommer det tydelig frem hvor rask adopsjonen av AI-verktøy til PR og kommunikasjon har vokst fra begynnelsen av 2023 og frem til midten av desember i fjor. 

Hvorvidt funnene i rapporten fra USA er overførbar til oss her i Norge, men med tanke på at Norge er et av verdens mest digitaliserte land, vil det overraske meg om de norske PR- og kommunikasjonsbyråene ikke brukte fjoråret til å eksperimentere og ta i bruk generativ AI på nivå med våre amerikanske venner. 

I rapporten til Muck Rack kommer det frem at mens 28 prosent av respondentene i Q1 innrømmet at de hadde begynt å ta i bruk generativ AI i jobbsammenheng, svarte 64 prosent det samme i Q4. Og det bør ikke komme som en overraskelse med tanke på at hele 74 prosent av PR-respondentene svarte at de opplevde økt kvalitet i arbeidet deres ved å benytte seg av AI. I tillegg svarte hele 9 av 10 at de fullførte prosjektene sine raskere som følge av kunstig intelligens. 

Undersøkelsen avdekket også viktigheten av å skille mellom AI-generert og AI-assistert innhold. 63 prosent av respondentene svarte at de opplever uredigert AI-innhold som en stor risiko, og derfor svarte 95 prosent at de alltid redigerer innhold produsert av AI. 

Litt mer nedslående var disse funnene her:

• Kun 21 prosent av respondentene svarer at de har fått tilbud om skikkelig opplæring og bruk av AI på jobben
• Og mens 94 prosent av kundene til PR-byråene svarer at de foretrekker å få vite om PR-byrået deres har fått hjelp av kunstig intelligens, svarer kun 19 prosent av PR-respondentene at de alltid er åpne og tydelige om de har brukt AI eller ikke. 

Jeg bruker alltid AI i mitt virke

Som PR- og kommunikasjonsrådgiver selv, er det viktig for meg å være klar og tydelig på at jeg alltid bruker kunstig intelligens i mitt arbeid. Jeg brukte for eksempel kunstig intelligens til å skrive en god oppsummering av rapporten fra Muck Rack, og ble sittende å “chatte” med ChatGPT for å diskutere oss frem til de viktigste funnene. 

På samme måten som rapporten avslørte at….

• 64 prosent av PR-respondentene bruker AI for å skrive tekst til sosiale medier,
• 58 prosent bruker AI til research og
• at nesten like mange bruker det til å skrive pressemeldinger, utarbeide pitcher, hjelpe til med PR- og kommunikasjonsplaner og -strategier,

…kan jeg også avsløre at jeg for lengst har tatt i bruk AI til samme formål, men også til veldig mye mer.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Utover at jeg bruker AI til å lage bilder (noe jeg alltid informerer om), får jeg også hjelp av kunstig intelligens til å komme opp med forslag til titler og ingresser når jeg skriver nye artikler eller jobber med nye foredrag. Kunstig intelligens blir også benyttet til å bistå med manus til nye YouTube-videoer, til å forbedre enkelte setninger, rette opp grammatiske feil, skape bedre flyt, foreslå andre argumenter, perspektiver, synspunkter, og veldig mye mer.

Og med unntak av de AI-genererte bildene er det viktig for meg å understreke at det alltid er snakk om AI-assistert innhold. Samspillet mellom ChatGPT og meg har blitt så godt og hverdagslig at jeg i 2023 lurte på om jeg egentlig ikke burde begynne å betale skatt for min AI-assistent. Skatt eller ikke, så bør vi være åpne og tydelige på hva det er vi bruker AI til.

Og det vi blir eksponert for, bør vi også få vite om er falskt eller ikke. Derfor er det svært uheldig at AI-genererte bilder (og videoer) har fått frikort av våre myndigheter. Jeg finner det problematisk at norske virksomheter kan skape sine egne syntetiske influencere og “gønne på” med markedsføringsbudskap og reklame, uten at følgerne trenger å vite at det ikke er et ekte menneske de følger, men en AI-generert person som opptrer som en influencer på vegne av det samme selskapet som forsøker å pushe på deg sine respektive varer og tjenester. Og som mer enn gjerne kan bidra til å skape kroppspress. 

Slikt blir ikke vårt tillitssamfunn til det bedre. 

Derfor ønsker jeg dere lykke til i et år som kommer til å bli et særs spennende multimodalt AI-år.

Bilde: Dall E3 først, deretter Midjourney