Frem til pandemien var hjemmekontor nesten synonymt med “gjemme-kontor”. Sjefen likte det ikke, men måtte motvillig akseptere at man kunne jobbe utenfor kontorets fire vegger. Den neste normalen vil i stor grad preges av å være “Out of office”.
Hjemmekontoret bannlyst
Noen som husker tilbake til da det å jobbe hjemme ikke var spesielt populært? Da hjemmekontoret var synonymt med “gjemme-kontor” og noe sjefene mest av alt forsøkte å hindre. Kanskje husker du Marissa Mayer fra Yahoo – tidligere Google – som faktisk bannlyste hjemmekontoret i 2013.
Samme året skrev jeg at “work is not a place, it’s an activity”. Helt siden jeg begynte å jobbe i 1995 har jeg alltid jobbet mye hjemme. Det vil si, jeg har alltid jobbet mye utenfor “kontoret”. I 2014 ble kontoret og hjemmet mitt det samme. Da begynte jeg for meg selv. I dag har dette blitt situasjonen for veldig mange av oss. Og så mange ganger før, så måtte det en krise til. Vi endrer oss ikke før vi må. Det måtte en pandemi til før “ledelsen” snudde.
Hjemmekontoret omtalt nesten like mange ganger som koronaviruset
Og hjemmekontor har virkelig stått på “programmet” i 2020. Ikke minst i mediene. I 2019 ble ordet “hjemmekontor” brukt fattige 1.218 ganger i norske medier, ifølge Retriever. Det var faktisk en nedgang på nesten 20 prosent fra 2018.
Men i løpet av 2020 ble det nevnt nesten 40.000 ganger. 39.256 for å være nøyaktig. En vekst på 3.123 prosent, og over 100 ganger hver dag gjennom hele 2020. Og bare i løpet av de første 19 dagene av 2021 har “hjemmekontor” blitt nevnt over dobbelt så mange ganger som i hele 2019.
Kilde: Retriever
Til sammenligning ble “koronavirus” nevnt omtrent 50.000 ganger i 2020. Covid-19 på sin side, ble nevnt nesten 170.000 ganger, tilsvarende 463 ganger hver eneste dag blant de norske mediene. Da har jeg ikke tatt med hvor mange ganger det ble nevnt på TV, YouTube, podkast og radio.
Out of office?
Jeg må innrømme at jeg smiler litt når jeg mottar «Out of office»-svar på e-poster hvor det står at “jeg er ikke inne på kontoret i dag” og at jeg må belage meg på litt ventetid før jeg får svar. Seriøst? I 2021? Er det virkelig noen som fortsatt er bundet av et fysisk sted for å kunne besvare en mail?
Jobben er ikke lenger et fysisk sted. I alle fall ikke for veldig mange av oss. Og sjeldent 100 prosent av tiden. Selv ikke for de som jobber innenfor helsesektoren. Vil jeg påstå. Og den trenden vil også vokse, i takt med ny teknologi som vil gjøre det mulig å fjern-diagnostisere, fjern-medisinere og fjern-operere.
I 2021 bør ordet hjemmekontor, hyttekontor eller gjemme-kontor erstattes av kontor. Eller bare «jobb». Og det gamle kontoret, bør tilpasses en helt ny hverdag etter hvert som samfunnet åpnes igjen. Den nye eller neste normalen vil ikke være en retur til Marissa Mayers bannlysing av hjemmekontoret, men et kontormiljø preget av enda færre kontorplasser, flere møterom og andre samarbeids-muligheter.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
7 trender for “den neste kontor-normalen”
- Flere møterom, færre kontorpulter. Selv om det blir ufarlig å samles igjen, vil det å jobbe “hvor som helst” bli en del av den neste normalen. Tanken om det åpne kontorlandskapet, hvor ingen hadde faste plasser burde aldri vært laget, skrev Truls Gjestland fra Sintef i 2014. Truls er for ordens skyld en ledende forsker på støy. Ideen om at åpne landskap var bra for det sosiale miljøet, har vist seg å ha motsatt effekt. De eneste som har tjent på åpne landskap er de som har solgt «over the ear»-hodetelefoner med aktiv støykansellering (litt humor, mest alvor).
- Avstandsbasert HMS. Når jobben blir en aktivitet og ikke et sted, og kontoret blir hvor som helst, så må også helse, miljø og sikkerhet “flytte med”. Arbeidsgivere bør være opptatt av de ansattes mentale og fysiske helse. En ting er å utstyre de ansatte med en god laptop og betale for et godt nok bredbåndsabonnement. Men hva med (nettverks)sikkerheten? Hva med kontorplassen og riktig sittestilling? Hvordan legges det opp til et sunt forhold mellom jobb og fritid, når begge deler skjer hjemme hos den enkelte ansatte? Her tror jeg på utvikling av blant annet “wellness”-tilbud til de ansatte, som de får på kontoret i form av alt fra massasjestoler, massører og personlige trenere, yoga-timer, med mer.
- Avstandsbasert kulturbygging og -forsterking. De beste arbeidsplassene er ofte de selskapene som har den beste kulturen. De som ser verdien av god samhandling og kommunikasjon. Det var derfor Marissa Mayer ville ha samtlige ansatte på kontoret. Fordi hun så verdien av samtalene i korridorene, ved kaffemaskinen og under lunsjpausen. Blir disse sammenkomstene begrenset til Zoom- og Teams-møter, hvor de fleste “er på mute” og har skrudd av kameraet, må kulturbyggingen foregå på andre måter. Og i andre arenaer. Jeg tror virksomheter som anerkjenner verdien av kultur og de ansatte, vil investere mer i turer, opplevelser og samlinger som kombinerer samvær og livslang læring, fremfor store og «poshe» kontorlandskap.
- Online-tjenester og apper for et fullstendig overblikk og oversikt over hvilke møterom og andre ressurser som er tilgjengelig og hvilke ansatte som er tilstede. Det gjør det enkelt for hver ansatte å planlegge arbeidsdagen proaktivt, samtidig som det kan bidra positivt til fellesskap og vennskap blant de ansatte. Men det kan også føre til en følelse av å bli overvåket. I dagens “overvåkingsøkonomi” vil det alltid være en balanse mellom trygghet og sikkerhet, og det å føle seg så overvåket og kontrollert at det går ut over tillit og motivasjon, som igjen vil kunne påvirke de ansattes produktivitet og effektivitet.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
- Fra det fysiske kontoret til den virtuelle skyen. Overgangen fra å lagre data og informasjon på egne servere på kontoret, til i skyen, var allerede godt i gang før pandemien. Transformasjonen har derimot skutt fart som følge av hjemmekontor-trenden, slik at de ansatte alltid har tilgang til de ressursene de trenger, uavhengig av enhet, sted og tid. Mens 80 prosent av ressursene var fysisk plassert på “kontoret”, vil (minst) 80 prosent av ressursene befinne seg i skyen i løpet av de nærmeste årene. Det medfører også nye krav til personlig sikkerhets-hygiene blant de ansatte, for å hindre at uvedkommende (les: hackere fra Russland og Kina blant annet) får tilgang til virksomhetskritisk informasjon, eller tilgang til ressurser de kan stenge mot løsepenger. Den økende hjemmekontor-trenden har ført med seg en enorm vekst av nye sikkerhetstrusler som de aller fleste virksomheter (og ansatte) ikke har vært forberedt mot.
- Superbra og super-tilgjengelig. Gode brukeropplevelser er ikke bare noe kundene er opptatt av. Ansatte, partnere, leverandører og (potensielle) kunder er opptatt av en god brukeropplevelse. Derfor må alt av tjenester, verktøy og ressurser være tilgjengelig når som helst, hvor som helst og på hvilken som helst enhet.
- Digital transformasjon i høygir. Overgangen til skyen krever som nevnt i #5 en ny tilnærming til ansattes egen sikkerhets-hygiene. Den digitale transformasjonen krever også tilgang til ny IT-kunnskap og da gjerne IT-sikkerhetskunnskap. I Norge vokser behovet for IT-sikkerhetseksperter langt mer enn vi utdanner nye eksperter. En av fordelene med overgangen til skytjenester, er at den tradisjonelle infrastrukturen ikke lenger er like kritisk. Infrastruktur vil bli like naturlig å leie som en tjeneste, som det er å abonnere på Office 365. Det vil kunne frigjøre viktig tid og fokus hos IT-avdelinger, som kan tilegne seg ny og virksomhetskritisk kunnskap for å bedre støtte virksomhetens strategiske målsetninger.
Hva tror du om «den neste kontor-normalen»?
