ytringsfrihet

Arbeidsledigheten burde vært skyhøy

11. september 2017 av Hans-Petter Nygard-Hansen

Med bakgrunn i alt forferdelig norske arbeidere skriver i kommentarfelt og i sosiale medier, burde arbeidsledigheten vært rekordstor.

De er unge og eldre. De bor i store og små byer. De jobber i det offentlige og i det private. De har kone, mann, barn og barnebarn. De er som «deg og meg». Glad i Norge. Stolt av «norske verdier». Hva nå det egentlig er. De liker brunost, men ikke «brune mennesker». De hater mye og mangt, og det bruker de «ytringsfriheten» sin til å få frem. De tar ikke en «femmer» for å be nordmenn dra til helvete. Eller brenne der. Og det som verre er. Kommentarer som hater. Kommentarer som truer. Kommentarer som ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre, og som ikke hører hjemme verken i det offentlige rom eller over middagsbordet. Ytringer som burde koste flere jobben.

Det du skriver i det offentlige rom, er offentlig

Det er helt åpenbart at veldig mange ikke er klar over at det man skriver og ytrer i sosiale nettverk som Facebook er å regne som en offentlig ytring. Om det er på åpen vegg eller i en lukket gruppe spiller ingen rolle. Og om det gjøres «etter arbeidstid» og som privatperson har heller ingen betydning. Det er offentlig, og vil kunne slå tilbake på deg – både privat og jobbmessig.

– Er det ingen som kan ta rotta på han djevelen her og bli kvitt han for godt! (Familiefar som ikke er begeistret for AUF-lederen)

– Nok et bevis på Støres nære tilknytning til Islam, hvorfor ikke komme ut av skapet Støre og si sannheten til folket at du er muslim. (NAV-ansatt som reagerer på at Jonas Gahr Støre takker AUF-lederen for valgkamp-innsatsen)

– Jævla lakenhore, stygg som faen også. (Mann. Glad i katter, men ikke så glad i kvinner med hijab)

Jeg kunne fortsatt til det uendelige. Det mangler ikke på hatske ytringer mot enkeltmennesker og grupperinger. Mot politikere, journalister, kvinner og menn. Ord og karakteristikker som ikke hører hjemme noen steder. Verken over middagsbordet, på skolen, på arbeidsplassen eller på en privat fest. Og heller ikke i et sosialt nettverk.

Det som derimot ytres over middagsbordet blir kanskje over middagsbordet. Mens det som ytres i sosiale medier kan potensielt nå hele landet, men også utlandet. Slik Sindre Beyers innlegg om tomme busseter som gikk nærmest globalt.

Belastende for arbeidsgiver

Som arbeidsgiver ville jeg slått hardt ned på hatefulle og truende ytringer.Men også ytringer som er problematiske for arbeidsgiver. Jobber du i barnehage på dagtid, men driver Facebook-gruppen «Vi som ønsker at det skal bli lov å slå barn» på kveldstid, vil det oppleves problematisk. Er du ansatt i rusmiddelomsorgen, og driver bloggen «De beste drinkene» kan det også oppleves problematisk. Jobber du i NAV, samtidig som du skriver om hvor mye du hater innvandrere på Facebook er det også problematisk. Jobber du hos Tesla på dagtid, og skriver om hvor mye du hater el-biler i sosiale medier, er det problematisk.

Om det er i «privat regi» og etter arbeidstid «frigjør» spiller ingen rolle. Er ytringene uforenelige med arbeidsgivers verdier, vil personlige ytringer kunne skade arbeidsgivers renomme, omdømme og økonomi. Og en ansatt som skader selskapet vedkommende jobber for, bør fjernes fra selskapet.

Vi blir ansatt for å gjøre en jobb. For at vi skal bidra positivt for at virksomheten vi jobber i, når sine mål. Bruker du tid og energi på å motarbeide selskapets mål, bør det få konsekvenser.

Hadde flere arbeidsgivere vært klar over hva enkelte av sine ansatte bruker Facebook og andre sosiale medier til – både i og utenfor arbeidstid, tror jeg konsekvensen for mange ville vært «kroken på døra».

Det burde vært konsekvensen for svært mange.

Jeg håper flere vil skjerpe seg. Alternativt håper jeg flere arbeidsgivere tar affære.

Det er flere selskaper jeg holder meg langt unna. Av den enkle grunn at de har ansatte jeg ikke vil ha noe som helst å gjøre med.

Det bør bedriftene derimot gjøre noe med.

Det hadde jeg.

Det hadde ført til en skyhøy arbeidsledighet.

 

 

Bilde: Markus Spiske via Unsplash

Kommentarer

  1. På samme tid må det være rom for å kalle en spade en spade, og da uten å ytre seg med hat. Det er lov å si at integreringen ikke fungerer, og at vi må få ut de ulovelige id-løse flyktningene som mesteparten er muslimer. Og det må være lov å si at Islam kræsjer med vestlig kultur og verdier. På samme tid er det lov å være for et multikulturelt samfunn, men da når alle de andre kriteriene er på plass. Alt dette uten å bli kallt for rasist.
    Er det noen som ikke er rasist så er det nettopp mennesker som vet å hjelpe seg selv før de prøver å redde verden.

  2. Jeg er usikker på om dette er en meningsytring eller et seriøst råd til arbeidsgivere om å si opp ansatte som skriver upassende ting på sosiale medier. Eksemplene fra barnehage og Tesla er gode og relevante. Men det vil neppe være saklig oppsigelsesgrunn å si opp folk fordi de kommer med den typen ytringer du siterer først i saken din (Støre/Islam, «lakenhore» etc.). Det kommer selvfølgelig an på hva slags jobb personen har, men i en eventuell oppsigelsessak vil dommeren se på den helt konkrete situasjonen. Hvis et postbud ytrer seg slik om Støre så er det neppe saklig å si ham opp som postbud. Hvis han er lærer i samfunnsfag i videregående ville ytringen vært mer problematisk. Ytringsfriheten veier tyngre enn mange tror, i slike saker. Så hvis dette er ment som råd til arbeidsgivere, så vil jeg anbefale dem å ta en grundig prat med en arbeidsrettsadvokat før de går «til aksjon»! Hver sak må vurderes helt konkret. Og god personalpolitikk er å ta en prat med folk om saken (eventuelt gi en advarsel hvis forholdet er grovt) før man sier opp folk. Og usaklig oppsigelse, det kan blir dyrt… summa summarum, jeg synes du overforenkler litt her.

    1. Hei Elin,

      Jeg spisser og overforenkler. Ytringsfrihet og arbeidstagers vern står sterkt i Norge.
      Mitt poeng – som jeg tar en tabloid vri på – er at svært få arbeidsgivere er klar over hvor mange ansatte de potensielt har, som motarbeider egen arbeidsplass som følge av hvordan de opptrer og oppfører seg på internett, i sosiale medier og da spesielt på Facebook. Samtidig er svært få arbeidstagere (fortsatt) klar over at det de skriver i en Facebook-gruppe er å regne som offentlig ytring.

Legg igjen en kommentar

Om Hans-Petter

Hans-Petter er kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder, forfatter, programleder og gründer av kommunikasjonsbyrået KommFrem. Hans-Petter skriver på kommunikasjonsbloggen HansPetter.info og er programleder for podkasten MediaPuls.no.

Kontakt

Nyhetsbrev

Copyright © 2017 Hans-Petter Nygård-Hansen
Utviklet av Martin Grønneberg