fbpx

Roboter kan redde journalistikken

Roboter vil ikke bare gjøre mye av journalistikken fremover, men erstatte mange ansatte som ikke er journalister. Og det kan til syvende og sist redde journalistikken.

Økonomien til mediehus er under sterkt press. Internett disruptet på mange måter den opprinnelige forretningsmodellen til mediehusene. Først ved at nyhetene ble lagt ut gratis på internett. Dernest at annonsørene begynte å flytte dyr markedsføring på papir over til billigere markedsføring på internett. I de senere årene har dette bildet flyttet seg i et akselererende tempo. Medievanene til publikum har endret seg etter hvert som internett har blitt raskere og smarttelefonene har blitt mer brukervennlige.

Annonseinntektene digitalt har ikke klart å demme opp for fallet i annonseinntektene på papir, og mye tyder også på at de digitale abonnementsinntektene heller ikke vil være nok til å opprettholde mediehusene slik de er satt opp i dag. Samtidig har sosiale medier tatt over for stadig mer av distribusjonen. I tillegg har annonseplattformene fra selskaper som Google og Facebook, blitt veldig mye bedre (for annonsørene) enn den «gamle» måten mediehusene har solgt annonser på.

Fryktelig mange ansatte per journalist

Resultatet har vært nedbemanning. Reorganisering. Redusert journalistisk kvalitet (skal vi tro den fallende tilliten til journalistikken). Og reduksjon i frekvens på papiravisene. Samtidig har nye (nett)aviser dukket opp, og gjort kampen om de digitale annonseinntektene enda større.

De nye avisene er organisert for fremtiden. I de fleste av de tradisjonelle mediehusene jeg har sett litt på, er det omtrent tre ansatte for hver journalist. Slik er det ikke hos de nye. Forretningsmodellen deres er ikke basert på «slik det var», men «slik det er». Organisasjonen er tilpasset dagen i dag, og ikke dagen i går. Og selv om de «tradisjonelle» forsøker, er de fortsatt overbemannet.

Robotene kommer

Robotene er for lengst på vei inn i mediehusene. Og med roboter så tenker jeg på teknologi, som maskinlæring og kunstig intelligens. Algoritmer som går på datamaskiner, og som har blitt «trent og opplært» til å gjøre arbeidsoppgaver som tidligere har krevd mennesker.

Les også: NTB dekker Eliteserien med robotjournalist (Journalisten.no)

Hør også: Norges første robotjournalist er her (MediaPuls)

*Intervjuet med NTB kommer 24:20 minutter ut i episoden.

 

Selv om vi har fått roboter som har begynt å skrive sportsjournalistikk, slik som hos NTB, vil ikke robotene kun erstatte sportsjournalistene. Det er ikke enkelt å skrive godt, men det er forholdsvis enkelt å rapportere. Slik mange sportsjournalister rapporterer om resultater og statistikk. Maskiner kan også læres opp til å tolke data, forstå bilder og video, eller til å analysere forskningsrapporter.

Videre kan roboter analysere finansielle resultater eller aksje-tips, og skrive artikler som «Aksjeplukkerne har troen på Telenor» som stod i Dagens Næringsliv 27. februar. I dag finnes det mange apper som enkelt kan ta tekst og gjøre det om til tale. Og om kort tid vil vi få avanserte nok maskiner som vil kunne ta tale og gjøre det om til tekst, uten at ett eneste menneske har vært innom. Og for de som ikke tror at kunstig intelligens vil bli smart nok til å skrive kreative artikler, tenk igjen.

Datamaskin vant (nesten) litteraturpris for en novelle

Det finnes allerede eksempler på maskiner som har skrevet poesi. I Japan skrev en datamaskin en novelle som nesten stakk av med seieren i en litteratur-konkurranse. Det er derimot ikke bare journalistene som kan frykte for robotene. Og hensikten er ikke å skape frykt heller. Men en bærekraftig forretningsmodell for at journalistikken skal overleve. Da må robotene overta helt andre arbeidsoppgaver fra menneskene også.

Annonseselgere vil bli erstattet av roboter

Når dagens annonsemodell er disruptet av internett, automatiserte annonse-plattformer, med eller uten programmatiske annonsekjøp, og sosiale medier, blir det imperativt at annonseavdelingen etter beste evne blir erstattet at roboter. For det vil de bli.

Annonseselgere er en like døende arbeidsgruppe som selgere flest. Når salg av annonser kun handler om spesifikasjoner (plassering, størrelse, kampanjelengde, osv), samt pris og tilgjengelighet, er det naivt å tro at ikke den slags vil bli erstattet av en robot. Roboter kan fjerne enorme kostnader knyttet til det å drive et mediehus. Dessverre, men det er uungåelig.

Mellomledere og administrasjon vil også bli erstattet

I tillegg er det mye penger å spare på å erstatte ansatte i administrasjonen. Samt deler av ledelsen. Mediehus er som alle andre selskaper, organisert i siloer. Ansatte rapporterer oppover til en mellomleder, som rapporterer videre til sin leder – som kan være en ny mellomleder, eller selve ledelsen. Mellomledere som har primært et ansvar å rapportere kan erstattes av roboter.

Tilsvarende gjelder for en del av de mer administrative arbeidsoppgavene. Og da spesielt på økonomisiden. Det er allerede eksempler i dag på at forsikringsselskaper har erstattet mennesker med roboter, som har til oppgave å regne ut forsikringsutbetalinger til selskapets kunder.

Les også: Forsikringsselskap erstatter ansatte med kunstig intelligens (HansPetter.info)

Det er ingen grunn til at store deler av økonomiavdelingen i et mediehus ikke kan erstattes av roboter. Og skal journalistikken overleve, er det faktisk viktig at de blir det. Det var økonomi til det før. Det er ikke økonomi til det i dag, og da er det avgjørende for den frie og kritiske pressen at unødvendige kostnader reduseres, eller fjernes.

Robotene kan ikke erstatte alt og alle

Erstatter man deler av journalistkorpset med roboter, og fortsetter med annonseselgere, økonomiarbeidere og unødvendige mellomledere – fordi robotene kan gjøre en like god eller bedre jobb – og mye billigere, så blir også behovene mindre for tilsvarende kontorbygg. I dag holder de fleste mediehus til å flotte (og store bygg). Disse ligger gjerne sentralt, fordi journalistene skal være «tett på der det skjer». Også her bør det spares inn, men her vil ikke robotene (ennå) kunne hjelpe. Er ledelsen opptatt av en bærekraftig forretningsmodell for journalistikken, bør mindre kontorer også sterkt taes med i regningen. Det var økonomi for store og flotte bygninger før. Det er ikke økonomi for det i dag (i like stor grad).

Robotene tenker ikke på hva som er rett eller galt

Robotene er på vei inn i arbeidslivet. Det kan vi mislike eller like. Det er ikke poenget mitt her. Om topplederne i dagens mediehus er mest av alt opptatt av en bærekraftig forretningsmodell for journalistikken, bør de tenke på hvordan den kan bli det. Gårsdagens måte å skape gode rammevilkår for journalistikk har endret seg. Det kan vi skylde på teknologien for. Men det hjelper svært lite. Det vi derimot vet er at teknologien – og robotene – har kommet for å bli. Og det vil ikke bli mindre av det i tiden som kommer heller.

Derfor blir det eneste vi kan gjøre å tilpasse oss. Og da helst før det er for sent. De tradisjonelle mediehusene må tenke som de nye. Og gjør de det, vil de ta i bruk roboter der det kan. Vi vet i dag at roboter kommer til å bli brukt til å automatisere mange, om ikke de fleste, oppgaver som er av en repeterende og analytisk karakter. Fordi robotene i stor grad kan det. Og det er her kostnadsbesparelsene ligger, og dermed også svaret på hvordan journalistikken skal overleve.