Slik kan naturens prinsipper styrke arbeidskulturen i en digital tid
Det er ikke mye som skremmer folk mer enn å holde et foredrag. Her er 10 tips hvordan jeg etterstreber å være en god foredragsholder.
Jeg holder mange foredrag. Jeg liker å holde foredrag. Det tror jeg er en forutsetning for å bli en god foredragsholder. «Øvelse gjør mester» er det noe som heter, og det gjelder for det meste her i livet. Om det handler om å gå fort på ski eller skøyter, bli en god selger eller leder, eller om det handler å skrive bloggposter – eller holde foredrag. Kunnskap om det du skal forelese om er også en forutsetning, men ingen garanti for at du leverer et godt foredrag. Jeg har hørt mange dårlige foredrag fra svært så kunnskapsrike personer.
Det er selvsagt viktig at man vet hva man skal snakke om og at man kan det man skal snakke om. Men for å levere et godt foredrag, kan det være andre kvaliteter som er avgjørende for at publikum finner foredraget verdifullt.
Les også: Like nervøs før et foredrag – hver gang
Det er ikke mye som skremmer folk mer enn å holde et foredrag. Det behøver derimot ikke å være noe galt, tvert i mot. Det er helt normalt. Det gjelder faktisk å bli «glad» i denne nervøsiteten, samtidig som man blir bevisst på hvordan man skal klare å håndtere den slik at ikke nervøsiteten tar overhånd. For mitt vedkommende handler det først og fremst å komme godt forberedt, dernest ha en klar formening om hva det er man skal åpne med å si.
Det finnes mange råd og tips om hvordan man blir en god foredragsholder og hva som er viktig å huske på når man skal lage en god #presentasjon. Her er mine tips:
1. Kunnskap om hva du skal forelese om
Hvor mange ganger har du vært med på et foredrag hvor foredragsholder helt åpenbart ikke er sikker på hva det er han eller hun snakker om. Det viktigste for en god presentasjon er at man vet hva man snakker om. Derimot er det stor forskjell på hvor mye du må vite om det du skal snakke om – altså hvor dyp kunnskap du må inneha. Dybden handler i stor grad om hvem du skal forelese for og ikke minst hvor lang tid du har til rådighet.
Hvis du lurer på hvor mye du må vite, vil jeg påstå at det er greit å vite litt mer enn det du tror du må vite. Med stor sannsynlighet kan publikum mindre enn deg om «ditt» tema. For mitt vedkommende bruker jeg mye tid på innsikt og analyse, som jeg ofte benytter meg av til å skrive om her på HansPetter.info. På den måten bruker jeg mindre tid på å skrive manuskript til mine foredrag, fordi jeg ofte har det i form av forskjellige bloggposter.
2. Kunnskap om hvem du skal forelese for
For at jeg skal «gidde å høre på deg» burde du også vite hvem jeg er. Her har jeg feilet selv ved et par anledninger og det straffer seg ALLTID. Det blir ikke en suksess å snakke til markedskonsulenter hvis du har laget et foredrag myntet på ledere eller selgere. Skal du forelese for mindre virksomheter bommer du stort hvis alle eksemplene du viser til handler om Coca Cola eller RedBull. Her føler jeg det er mange som «tråkker i salaten».
Er du usikker på hvem du skal forelese for så spør. Hvis historien ikke er tilpasset publikum, så vil heller ikke publikum la seg bli revet med. Et passivt publikum som snur seg vekk og mister interessen for deg – gud forby at de forlater rommet mens du holder – er garantert en «dødare» for et godt foredrag. På samme måte som at kroppsspråket står for 55 prosent av kommunikasjon – i dette tilfellet din presentasjon – vil kroppsspråket fra publikum fortelle deg ganske klart og tydelig hva de synes om ditt foredrag. Og jeg kan love deg at et negativt kroppsspråk vil påvirke prestasjonen din, og ikke i riktig retning.
Når jeg starter foredraget mitt finner jeg meg tre til fire personer i salen som jeg forsøker å få øyekontakt med. De fungerer som indikatorer for foredraget mitt. Øyekontakt har også den effekten at folk føler de får kontakt med deg, og det beste av alt – ganske mange personer rundt vedkommende tror også at du ser på dem.
3. Start med en historie
Mange starter sine foredrag med å fortelle om hvor de kommer fra – altså hvilket selskap de jobber for. Før selve foredraget har startet har mange allerede mistet interessen. Fortell heller litt om deg selv, start med en liten historie eller anekdote – og hvis du mestrer humor så er det å anbefale. Gå tilbake til punkt 2 igjen – tilpass historien din til hvem det er du skal snakke med. Det er ikke all humor som passer til alle anledninger.
Og bare så det er sagt – historien bør handle om deg og den bør være relevant i forhold til hva det er du skal forelese om….. Min erfaring er at historien ofte kommer «til meg» rett før jeg skal gå på scenen. Sitter historien og publikum «er med» så har du fått akkurat den åpningen du trenger for å riste av deg nervøsiteten og finne «flytsonen». Cecilie Thunem-Saanum kaller ofte dette for «mentalt silkeføre».
4. Ikke vær en statue
Hvis du kan hva du skal snakke om – punkt 1 – og du har åpnet bra med en liten historie – punkt 3 – så har du kanskje senket skuldrene nok til at du tør å bevege deg litt rundt. Jeg liker å flytte på meg – både sidelengs, men også fremover. Da er det enda vanskeligere for publikum å trekke seg unna og du oppnår øyekontakt med langt flere tilstede. Inkluderer du ditt publikum så gir de mye mer av seg selv tilbake. Det er en skikkelig «win-win» å flytte litt på seg, fremfor å stå bom stille bak din laptop, med blikket ned mot laptopen – eller enda verre, med ryggen mot publikum mens du selv ser på presentasjonen på lerretet. Det er fy-fy.
5. Lag presentasjonen din selv
«Hei, det er ikke jeg som har laget den presentasjonen her, så vi får se hvordan det går.» Uhørt og frekt, men det er ikke sjeldent jeg hører dette når jeg deltar på en konferanse. Gå tilbake til start. Jeg kan gjerne bli inspirert av andre, jeg kan til og med låne enkelte slides, men jeg gjør de alltid til mine egne. Her er jeg ufravikelig. Skal jeg levere et godt foredrag må det være mitt foredrag, ingen andres…..
6. Et bilde sier mer enn tusen ord
Jeg begynner å nærme meg presentasjoner som nesten er fri for ord, men veien har vært lang og kommer som en konsekvens av den tryggheten du får til dine egne historier – fordi du har tilegnet deg god kunnskap om hva du skal snakke om….også har du snakket om det mange ganger. Dine «slides» bør være din råde tråd og veileder for ditt foredrag og ikke ditt manuskript. Trenger du mange ord på en slide så har du rett og slett ikke forberedt deg godt nok. Gå tilbake til punkt 1 igjen.
7. Demonstrer interesse og engasjement for eget innhold
Jeg snakker fort når jeg setter i gang. Noen vil forklare det ved at jeg er nervøs og ikke trives i presentatørrollen, jeg vil heller si at det er fordi jeg er engasjert. Jeg brenner for det jeg foreleser om. Det er min stil. Jeg snakker fort, høyt og jeg beveger meg mye – jeg liker meg der jeg står og jeg vil se så mange som mulig av de jeg snakker med. Bonusen er at det også blir vanskeligere å sovne hvis du sitter og hører på. Kroppsspråket som nevnt står for 55 prosent av kommunikasjonen. Men tonefallet er også viktig og representerer 38 prosent. Det etterlater 7 prosent til dine faktiske ord. Det handler med andre ord i stor grad hvordan du forteller din historie. Men vær engasjert, ha litt puls og forsøk å overføre pulsen til publikum.
8. Øvelse gjør mester
Har du lyst til å bli en god foredragsholder så må du holde foredrag – ofte. Ikke noe magisk, ingen «short cuts». Noen må øve mer enn andre, noen har det mer i seg, mens andre må få det i seg. Sånn er det bare og du er den eneste som vet det selv. Jeg pugger sjeldent foran speilet, men etter å ha brukt mye tid på å lese meg opp på det jeg skal forelese om, dernest mye tid på å skru sammen min presentasjon så kan jeg se foredraget for meg. Puggingen blir en mental «greie», nervøsiteten blir håndtert gjennom en god historie – og så er det bare å gasse på. Feedbacken får jeg umiddelbart etterpå – spesielt hvis det er noen i salen som har fått med seg Twitter…..
9. «Det enkle er ofte det beste»
Jeg liker ikke Prezi. Prezi skal gjøre deg til en god foredragsholder ved at presentasjonene dine blir stappa full av inn- og utzooming. Drit i det. Minimer animasjoner og overganger. Ikke bruk laserpeker heller – så fremst du ikke har hvit frakk og jobber som IT-teknikker på lag 1 i OSI-modellen. Publikum skal først og fremst se på DEG ikke på skjermen BAK.
10. Lag Tweet-pauser
På lik linje med en god bloggpost, bør det være pauser i et foredrag. Med pauser så tenker jeg «myke overganger». Gi ditt publikum et «pust i bakken» og hva er vel bedre med å oppsummere en seksjon eller en del av ditt foredrag med et konklusjon eller et «statement» som ikke er lengre enn at publikum kan tvitre det. Det fungerer samtidig som god markedsføring for deg og foredraget ditt, og gir publikum en anledning til å la budskapene synke inn. Det er ikke bare du som blir flinkere av å skrive hva det er du har tenkt å forelese om, men publikum også. Det er mange som sier at man ikke husker mer enn 4% av et foredrag, så hvorfor ikke hjelpe publikum med å huske de korte oppsummeringene av hver seksjon.
Avslutningsvis
Det var mine 10 tips. I tillegg er det selvsagt viktig å holde seg til tiden, takke for at du fikk anledning til å holde foredraget ditt og så takke publikummet for oppmerksomheten. Vanlig høflighet med andre ord.
Jeg tror ikke på snarveier, men trening. Jeg har utviklet meg mye som foredragsholder de siste to årene fordi jeg har vært så heldig å få lov til å holde mange foredrag. Samtidig tror jeg aldri jeg blir helt utviklet. Det er alltid noe å forbedre seg på, noe nytt å lære, nye mennesker å forelese for, og andre måter å si det samme på – slik at det virkelig sitter. Nervøs kommer jeg alltid til å være og om jeg ikke er det, er sjansen stor for at jeg ikke leverer. Jeg tar aldri en god presentasjon for gitt. Det ville vært både arrogant og nonchalant. Bli heller venn med nervøsiteten og hold aldri et dårlig foredrag fordi du ikke hadde forberedt deg godt nok – det fortjener ikke publikum.
Hva synes du, kan mine råd fungere for deg?
