Som forventet fra DNB

DNB legger ned 59 av sine filialer. Digitaliseringen har endret vår adferd. Derfor endrer bankene også sin. Det er dramatisk, men forventet.

Er det noen som husker hvor mange postkontorer som har blitt lagt ned? 149 ble lagt ned bare i 2012. Som en konsekvens av de endringene de så i markedet. Og markedet er oss. Kundene. Forbrukere. Mennesker. Vi sender færre brev til hverandre i dag, enn vi gjorde før. Nå går det i SMS, epost og sosiale medier. Digitaliseringen i Norge og verden har endret vår adferd, og vil fortsette å gjøre det fremover. I økende takt, og med økte konsekvenser for de som ikke følger med. Det gjelder i aller høyeste grad for bankene også.

«Here today, gone tomorrow»

Det er ikke første gangen DNB har lagt ned kontorer heller. I 2013 uttalte de at de ville legge ned hver femte filial. Og de var på ingen måter den eneste banken som skulle redusere antall filialer. Nordea la ned 11 av sine 100 filialer i 2013. Danske Bank la ned seks av sine 40. Etter at DNB har lagt ned 59 av sine filialer, vil de ha 57 igjen. Til sammenligning har Nordea 30 kontorer igjen med tradisjonelle åpningstider. Og Posten har i dag kun 35 tradisjonelle postkontorer igjen.

Om få år tør jeg spå at ingen av de nevnte har en eneste filial igjen. Eller kun noen ytterst få. Bank vil bestå av digitale tjenester, på lik linje med en rekke andre tjenester og arbeidsoppgaver vi forventer å finne på Internett. Det er selvsagt dramatisk for dem som mister jobbene sine, men det er ikke noe nytt at arbeidsplasser og oppgaver forsvinner, hvis vi ser det mer i et historisk perspektiv. Mennesker har mistet jobber før, som et resultat av ny teknologi og innovasjon. Det er mange signaler i dag på at vi så vidt har sett starten på en massiv omveltning av arbeidsplasser som vil forsvinne etter hvert som samfunnet blir stadig mer digitalisert.

Les også: Teknologien gjør oss overflødig

Det eneste konstante er endring

Spør deg selv hvor du går for å kjøpe deg sommerens sydenferie? Ikke til reisebyråets kontor i sentrum, for de finnes ikke lenger. Det siste charterbyrået med kontor i Bergen, forsvant i 2014. Du vet hvor du går – på Internett. Det gjelder flere og flere kjøp og tjenester. Den ene bokhandelen etter den andre legges også ned. Ikke fordi vi slutter å lese bøker, men fordi vi kjøper bøker i økende grad på Internett.

Mediebransjen merker også overgangen til det digitale. Opplagstallene på papiravisen stuper mot null i et stadig økende tempo. Fortsetter dagens trend er opplaget til VG i null om 6 år. Tusenvis av ansatte i norske trykkerier vil  miste jobbene sine som en konsekvens. Lagermedarbeidere i norske virksomheter har allerede begynt å bli erstattet med roboter som plukker varer utrettelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året. I løpet av 15 år vil hver tredje arbeidstaker i Norge være overtatt av en robot. Og for taxisjåfører som er bekymret for Uber, bør de heller bekymre seg om at det ikke finnes noen taxisjåfører igjen om 20 år. Da kjører Uber-taxiene av seg selv i førerløse biler.

«Knust av Internett»

Næringslivsforeninger i Norge trygler kundene sine om å ikke handle på nett, for å bevare butikkene, samtidig som netthandelen vokser fem ganger raskere enn butikkhandelen, blant annet fordi flere og flere kvinner foretrekker mobilhandel fremfor butikk. Under Aftenposten sin konferanse «Teknologi og morgendagens arbeidsmarked» kunne Don Tapscott meddele at omlag 30 prosent av dagens arbeidsplasser vil være borte om 20 år. Det snakkes også om at 40 prosent av dagens virksomheter vil være borte om 10 år, fordi de ikke klarte overgangen til å bli en digitalisert virksomhet. 49 filialer blir peanøtter i den store sammenheng. Det er dramatisk for dem det gjelder, men det er forventet.

«Se her, gutta! De har gjort om appen til en bank»

I 2015 opprettet jeg mitt eget selskap. Et AS. Jeg valgte DNB som min forretningsbank. Alt ble håndtert digitalt. Jeg slapp å måtte gå til banken. Som regnskapssystem valgte jeg Visma eAccounting. Fullt integrert mot DNB. Kvitteringer tar jeg bilde av med min mobil, og sender elektronisk inn i regnskapssystemet. En tur i banken tar fort en halv arbeidsdag, om jeg regner med tiden fra jeg forlater arbeidspulten min, til jeg er tilbake igjen. Og jeg er langt fra alene. Nesten ingen av oss går til banken lenger. Eller til Posten eller reisebyrået. Vi «går» til Internett – og i økende grad via våre mobiltelefoner – som i mindre grad blir brukt til å ringe med.

* Videoen over til Sparebank1 er fra 2012.

I pressemeldingen fra DNB kan vi se for oss selv hvor raskt utviklingen har gått:

• 85 prosent av norske bankkunder bruker ikke lenger bankkontoret i hverdagen.
• Ni av ti nordmenn dekker sine bankbehov på nett – og stadig flere via mobil eller nettbrett.
• DNB hadde i 2015 hele 156 millioner besøk i mobilbanken og 91 millioner besøk i nettbanken.
• Manuelle tjenester i kontorene er redusert med 82 prosent på to år.
• Av alle DNBs kunder som opprettet spareavtaler i fjor, gjorde fire av fem det på nett.
• Også bedriftskundene bruker banken annerledes enn før. Ni av ti kundeforhold for bedrifter etableres nå digitalt.

En lang historie i dag er ingen forsikring mot at du ikke er historie i morgen

Sannheten er noen ganger brutal. Realiteten er at alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert. DNB kan «sitte på gjerdet» og se at deres egen næring forsvinner under føttene på de, eller jobbe iherdig for å holde tritt med utviklingen. Omstille seg selv, fremfor å bli omstilt. Banknæringen som vi kjenner den i dag, vil også være fundamentalt endret i løpet av noen få år. DNB sin konkurrent vil nødvendigvis ikke være Nordea eller Danske Bank, men helt nye aktører som disrupter / forstyrrer de etablerte forretningsmodellene. Flyselskap i dag, bank i morgen. Konkurrentene i morgen kan være Facebook, Google eller Apple. Eller Tesla. Eller en ny aktør som vi ikke kjenner til i dag. En lang historie i dag er ingen forsikring mot at du ikke er historie i morgen.

Les også: Hva gjør du når forretningsmodellen din blir disrupted?

«Adapt or die»

At DNB legger ned filialer er først og fremst dramatisk for de som mister jobbene sine. For de aller fleste av oss vil  ikke merke noe som helst, for vi er aldri i banken lenger. DNB gjør klokt i å forholde seg til og tilpasse seg et marked som er i dramatisk endring. Det er bedre å disrupte seg selv, enn å bli disrupted. Det er den eneste måten de kan møte fremtiden bedre rustet og forberedt.

Det vil vi som kunder til syvende og sist også være tjent med.