Netscape sin nettleser ble starten på det Internett vi kjenner i dag.
9. august 1995 ble Netscape børsnotert. Selskapet hadde utviklet en grafisk web-browser eller nettleser og satt for alvor i gang Internett og kanskje det vi i dag husker som .com-boblen. På det tidspunktet hadde jeg begynt å jobbe for en liten IT-distributør i hovedstaden og gjort meg til kjenne med Internett via Mosaic – den aller første grafiske nettleseren.
I løpet av første børsdag, gikk aksjekursen til Netscape fra 28 til nesten 75 dollar, for så å falle ned til omlag 60 dollar når børsen stengte. Da hadde selskapet eksistert i knappe halvannet år og ble i løpet av børsintroduksjonen verdsatt til over 3 milliarder dollar. Aldri før hadde et selskap blitt priset så høyt på så kort tid, hvilket gjorde den 24 år gamle gründeren, Marc Andreesen til milliardær over natten.
Tilbake i Oslo ble jeg i løpet av kort tid ansvarlig for salg av Netscape-browseren til bedriftsmarkedet. Jeg solgte Netscape-lisenser til norske IT-forhandlere, som solgte det videre til norske virksomheter. Lisensnøkler ble sendt i posten sammen med disketter til å begynne med. Etterhvert ble diskettene «erstattet» med nøkler via epost og faks, og lisensene var på ingen måter billige. Det kostet å surfe på jobben på 90-tallet!
I løpet av kort tid hadde Netscape en markedsandel på formidable 90 prosent. Netscape tok Microsoft på «sengen«. IT-giganten hadde ikke «fått med» seg Internett, men bare en uke etter at Netscape gikk på børs, dukket Microsoft opp med Internet Explorer. Først som en tilleggspakke, men senere via en gratis nedlastning eller integrert i deres «service packs» og ble etterhvert integrert inn i operativsystemet.
Nettleser-krigen
På kort tid ble browser-markedet snudd på hodet, og på det meste hadde Microsoft over 95 prosent markedsandel. På slutten av 90-tallet brukte Microsoft over 100 millioner dollar i året på Internet Explorer og hadde over 1000 ansatte som jobbet med web-browseren.
Til tross for at Netscape var «først» ble det umulig for selskapet å ta opp kampen mot Microsoft. Det hjalp heller ikke at Microsoft ble dømt i retten for brudd på anti-trust praksis ved å integrere Internet Explorer i sitt operativsystem, og knappe fem år etter at AOL (America Online) hadde kjøpt Netscape, ble Netscape avlivet.
Deler av Netscape-teknologien lever derimot den dag i dag. Netscape utviklet blant annet Javascript (fysj) og SSL (Secure Sockets Layer) som vi kjenner igjen ved «hengelåsen» som indikerer at vi overfører informasjon mellom en webserver og en nettleser på en sikker måte. I tillegg bidro også Netscape til nye selskaper som Mozilla, som i dag er bedre kjent som Firefox.
I dag er Microsoft Internet Explorer en skygge av sin egen storhetstid på begynnelsen av 2000-tallet. I dag er nettleser-markedet langt mer fragmentert og delt mellom Microsoft, Google, Firefox, Apple og norske Opera. I følge Statcounter sin oversikt for de siste åtte årene, har Microsoft sin markedsandel i Norge falt fra over 60 prosent i 2008 til 16 prosent i 2015. Samtidig har Google Chrome gått fra 0 til over 40 prosent når vi inkluderer desktop, nettbrett og mobile enheter:
Kilde: Statcounter Top 9 nettlesere i Norge mellom 2008 og 2015.
Norske Opera ut av Norge?
Norske Opera er en marginal aktør i Norge, men innehar en betydelig posisjon i flere utviklingsland. Etter at en rekke andre større norske IT-selskaper har blitt solgt til utlandet, ser det også ut til at Opera er til salgs. Det spekuleres i om selskaper som Google, Facebook eller Microsoft kan være mulige kjøpere.
20 år etter at Netscape gikk på børs fortsetter nettleser-krigen. Og uansett om Netscape ikke lenger er med på «krigen» kan både selskapet og gründeren Marc Andreesen være stolte av at de «endret Internett for alltid».
