fbpx

Ikke ring uten at du har tekstet meg først!

Telefonsamtaler oppleves i dag forstyrrende og påtrengende – til og med uhøflig. Skal du ringe bør du helst ha avtalt det på forhånd.

Vi snakker mindre og mindre med hverandre i telefonen. Sosiale medier , epost og meldinger foretrekkes av stadig flere av oss.

– Hvorfor ringer du ikke oftere, spør ofte min mor. 

Det er hun nok ikke alene om å lure på. Og jeg ringer ikke ofte nok, i følge henne. Jeg ringer mindre enn før, men jeg kommuniserer oftere enn noen gang med henne og andre i mine omgivelser. Vi oppdaterer hverandre via SMS eller en eller flere lynmeldingstjenester, statusmeldinger på egen Facebook-profil eller lukkede Facebook-grupper oppdateres jevnlig med hvor vi er og hva vi gjør. På Instagram gir vi våre kontakter inntrykk av hva vi holder på med via bilder og korte videosnutter og lengre «samtaler» finner sted via epost.

Forstyrrende telefonsamtaler

Telefonsamtaler oppleves i dag å forstyrre, avbryte det man ellers driver med, for nå har vi aldri lenger et kjedelig øyeblikk. Telefonen er med oss døgnet rundt og sjelden lengre unna enn at vi ikke kan strekke ut vår arm for å nå den. Kjeder vi oss et lite øyeblikk på t-banen på vei til jobb, kikker vi ikke lenger ut av vinduet for å tenke våre egne tanker, da «glaner» vi heller ned i telefonen hvor vi kan leke, lære, jobbe eller rett og slett leve. Det er alltid noe som skjer og det som skjer blir alltid fortalt og delt slik at vi kan oppleve det på vår telefon. Når vi vil, når det passer oss. En telefonsamtale fra «den andre enden» bryter med dette, forstyrrer oss og for flere og flere så mye at det oppleves frekt å ringe noen, så fremst det ikke har blitt avtalt på forhånd. Hvordan har det blitt slik?

Telefonen ikke lengre til å telefonere med

Allerede i 2002 kunne daværende Post- og teledirektør Willy Jensen legge frem den klare utviklingen i det norske telemarket – den totale taletrafikken var i en nedadgående trend, for første gang siden teletrafikken ble registrert. Den viktigste grunnen var en økende bruk av det som ble omtalt som alternative kommunikasjonsmåter som SMS og e-post.

I 2008 rapporterte det samme Post- og teletilsynet at antallet teleminutter hadde falt fra 30 milliarder minutter i 2001 til godt under 20 milliarder minutter i 2007. Samtidig hadde andelen mobiltrafikk økt fra drøyt 10 prosent til nesten 50 prosent. Mer mobil, færre telefonsamtaler.

I 2011 la Post- og teletilsynet atter igjen sin telerapport og mens taletrafikken nå hadde falt i 10 år, markerte 2010 året da også teletrafikken på mobil begynte sin nedtur. Frem til da hadde taletrafikken over mobil økt hvert år, men i første halvår 2010 kom den første nedgangen. Frem til da hadde hver kunde snakket i gjennomsnitt 1095 minutter, mens nå hadde trafikken flatet ut, til 1087 minutter pr. år, tilsvarende 3 minutter i gjennomsnitt hver dag.

Norge følger den samme trenden som i verden forøvrig. I følge analyseselskapet Nielsen har antallet teleminutter falt de siste 2 årene fra omlag 1,200 til 900 minutter, omlag 2 minutter og 30 sekunder daglig med andre ord.

Eksploderende utvikling

I løpet av de siste to årene har denne utviklingen eksplodert. Økende grad av kommunikasjon via mobilene våre, men mindre og mindre bruk av tale som kommunikasjon. I første halvår 2013 hadde Post- og teletilsynet gjennomført en omfattende undersøkelse for å avdekke «Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester» og den konkluderte kort og godt at vi snakker mindre i telefon, men vi kommuniserer mye mer.

smarttelefon-bruk-mars-2014

Klikk på bildet for større utgave

Smarttelefonen benyttes i mye større grad til å surfe på Internett, bruke sosiale medier, sjekke epost og kommunisere via lynmeldingstjenester som iMessage, Messenger, WhatsApp, osv. Veksten for sistnevnte hadde økt fra 3 prosent av befolkningen i 2011 til nesten 25 prosent i 2013.

For kort tid siden gjennomførte jeg også en aldri så liten spørreundersøkelse her på HansPetter.info. I slutten av mars 2014 svarte over 600 personer (ikke et representativt utvalg) at vi først og fremst brukte smarttelefonen til sosiale medier, epost og meldinger som topp 3 bruksområder.

Tekst-generasjonen liker ikke å snakke i telefonen

For min del begynte det hele med overgangen fra å snakke i telefon til å eposte. For generasjonen under meg startet det med det å tekste i en eller annen forstand. SMS, MMS, Messenger og nå en «haug» av andre «chatte-apper» som Facebook-messenger, WhatsApp, SnapChat, med mer.

Med unntak av de «eldste» av oss snakker vi alle sammen mindre i telefon enn tidligere. Det gir en del utfordringer i arbeidslivet hvor de yngre føler at de er mer eller mindre tilgjengelig døgnet rundt, mens de eldste i samme virksomhet kan oppleve det motsatte – at de yngre ikke er så tilgjengelig som de burde være, men da kun fordi de ikke er så lett å få tak i – på telefon – for å snakke med de.

I samme undersøkelse som Nielsen gjennomførte svarte de mellom 18 og 34 år at de nærmest forsøker å unngå telefonsamtaler fordi det «umiddelbare» ved en telefonsamtale gjør at de får en følelse av tapt kontroll over situasjonen, sammenlignet med de mindre intime kommunikasjonskanalene som det å tekste, eposte, Facebooke eller Tvitre.

Noen gikk så langt å mene at en telefonsamtale i sin natur er uhøflig og forstyrrer sammenlignet med det lille pipet telefonen avgir når du mottar en ny tekstmelding eller Tweet.

Kommunikasjonsutfordringer

Min mor er med andre ord ikke alene om å føle at jeg ikke ringer ofte nok, eller så ofte som hun skulle ønske. På arbeidsplassen vil nok mange eldre føle akkurat det samme. I løpet av 2020 er det i tillegg estimert at så mange som 40 prosent av oss jobber mobilt og tilbringer mer eller mindre mesteparten av arbeidsdagen får utenfor kontoret. Vi jobber hvor som helst, når som helst og kan jobbe på hva som helst – og vi liker ikke å bli oppringt. Det er en utfordring og en realitet mange må ta inn over seg.

vi-liker-ikke-telefoni-lengervi-liker-ikke-telefoni-lengerI dag er det det telefonsamtalen som blir neglisjert. I morgen er det kanskje tekstmeldingen. Våre kommunikasjonspreferanser endres i et stadig økende tempo og det byr selvsagt på utfordringer på de som forsøker å nå oss, spesielt hvis det er generasjoner i mellom avsender og mottager. Har det vært vanskelig å være telefonselger tidligere, kommer det til å bli bortimot umulig fremover. Så fremst ikke samtalen har blitt avtalt på forhånd blir den ignorert med stor sannsynlighet.

Rett til telefonsvareren

Spør deg selv hvor mange ganger du selv har latt en innkommende samtale – både fra telefonnummer du kjenner og ikke kjenner – gå til telefonsvareren. Legger den som ringte deg igjen en telefonbeskjed om hva det gjelder er også sannsynligheten stor for at du kanskje velger andre måter å svare vedkommende på enn å ringe tilbake. Det er raskere, enklere og mer praktisk å heller sende en melding – i form av en epost, tekstmelding eller etablere en ny chat-post via iMessage, WhatsApp, Facebook eller lignende. Det forstyrrer mindre, både deg selv og mottager – og det oppleves ikke like påtrengende. Det er ikke like uhøflig rett og slett.

Fra tekst til telefon

Jeg husker når jeg fikk min mobiltelefon i 1995. 911 95 704 ble mitt telefonnummer. Fortsatt det samme nummeret i dag, nesten 20 år senere. Når tekstmeldingene dukket opp, ringte det mange for å sjekke om jeg hadde mottatt tekstmeldingen. I dag er det en økende trend at vi tekster hverandre for å avsjekke om vi kan ringes. Samtalene må planlegges, du må bli gitt en anledning til å forberede deg til å snakke i telefonen. Avslutte det du holder på med for å innstille deg til å snakke i telefonen. Ringer noen uanmeldt blir vi tatt «off guard«, vi mister kontrollen, vi er uforberedt, det blir opplevd påtrengende rett og slett.

«Death of Cold Calling»

Jeg har jobbet med salg i en årrekke i løpet av mine 17 år i IT-bransjen. Ikke sjeldent ble det «arrangert» ringerunder. Lister over bedrifter og personer vi skulle ringe for å avtale møter. Såkalte «Cold Calls». Smak på det begrepet, kalde samtaler. Helt ut av det blå. Ringe helt ukjente, helt uten forvarsel, ingen henvisning, ingen informasjon i forkant, ingen sammenheng, ingen etablert  tillit, ingen relevans (annet enn for deg da), ingen introduksjon i forkant, bare kaldt. Uanmeldt. Jeg likte det ikke da, jeg liker det enda mindre i dag.

Skal jeg ringe noen jeg ikke kjenner i dag, kan jeg derimot bruke andre kommunikasjonskanaler i forkant for å gjøre samtalen litt varmere først. Jeg kan bruke LinkedIn til å finne frem til vedkommende. Opprette en kontakt, få på plass en dialog, Utvikle en relasjon og et tillitsforhold. Informere i forkant om hva det er jeg har lyst til å snakke med vedkommende om. Gi mottageren en grunn til å avsette tid til meg, kvalifisere behovet i stedet for å bli «tatt på senga».

Ingen liker å bli «tatt på senga» og spesielt ikke av folk vi ikke kjenner. Da går heller samtalen til «voicemail» og derifra ganske så raskt videre til søppelkassen.

Den sporadiske oppringingen er død og begravet, velkommen til de planlagte telefonsamtalene. Alt annet er helt uaktuelt – så fremst de du ringer til er blant de eldste av oss, da er det bare å «slå på tråden».

photo credit: randomesquephoto via photopin cc