Det handler ikke om Facebook-kampanjer og rosabloggere, men om å gjøre virksomheten mer lønnsom og konkurransedyktig!
Virksomheter og bedrifter må forstå at sosiale medier ikke dreier seg om nye medier, men om nye verktøy. Verktøy som vil være avgjørende for om både virksomheten og næringslivet generelt vil være konkurransedyktig nasjonalt, men ikke minst internasjonalt, i tiden fremover.
Deling av kunnskap er den nye maktfaktoren
Sosiale medier blir definert av Andreas Kaplan og Michael Haenlein som en «gruppe av Internett-baserte applikasjoner …. som gjør det mulig å skape og dele bruker-generert innhold«. Sosiale medier blir her til lands først og fremst assosiert med Facebook og unge piker som blogger om slankemidler og mote. I næringslivet har bruken av sosiale medier først og fremst vært preget av uheldige Facebook-kampanjer og manglende kapasitet til å håndtere kundeservice på en skikkelig måte. Og manglende ROI er unnskyldningen for å ikke «satse» på sosiale medier.
Økt omsetning & reduserte kostnader
De fleste virksomheter jobber for å bli mer lønnsomme. Omsette mer og redusere kostnader. Øke innovasjonskraften og bedre synlighet og omdømme. Redusere «time to market», forbedre kundeservicen slik at man kan kundetilfredsheten, som igjen fører til økt kundelojalitet.
Ole Petter Ottersen og Torger Reve skriver i Dagens Næringsliv fredag 14. september at
… norske bedrifter med høyt kostnadsnivå. Mer kunnskap må tilføres bedriftene slik at de kan hevde seg i konkurranse internasjonalt.
En måte å tilføre bedriftene mer kunnskap, er å gjøre eksisterende kunnskap lettere tilgjengelig. Det gjøres blant annet ved å dele kunnskapen. Og intet sted er bedre egnet til å dele den, enn i sosiale medier.
Sosiale medier er et belastende begrep
Utfordringen med sosiale medier er at det kalles for sosiale medier. Sosiale mekanismer er også et litt belastende uttrykk. Det samme gjelder sosiale applikasjoner og sosiale nettverk. Det er sosialt. Det er kos. Det er ikke jobb. Anita Krohn Traaseth i HP Norge føler det ekskluderer mer enn det inkluderer. Det kan jeg være enig i. Det vi snakker om er teknologiske verktøy som tilrettelegger for nettopp det artikkelforfatterne mener norske bedrifter trenger for å være konkurransedyktige;
– teknologiske verktøy for å tilrettelegge for at kunnskap kan deles slik at kunnskapen blir brukt til å øke virksomhetenes egen konkurransekraft.
I artikkelen fra Ole Petter og Torger skriver de videre blant annet følgende
…for at kunnskap skal bli til ny innovativ næringsvirksomhet, er universitetene avhengig av et tett samspill med næringslivet. Vi trenger flere koblingsbokser .
Teknologi må på plass for å tilrettelegge for at kunnskap kan bidra til økt kunnskap og dermed økt konkurransekraft. Svaret er ikke et sosialt nettverk som Facebook, men svaret er sosiale nettverk som gjør det mulig å samhandle og kommunisere mellom relevante interne- og eksterne målgrupper. Utfordringen er at begrepet sosiale medier er negativt ladet. Det er ikke assosiert med noe man bruker på jobben. På jobben er det e-post og Excel som gjelder.
Sosiale medier, sosiale bedrifter, sosiale verktøy
Sosiale medier er ikke målet, men middelet for å oppnå det eller de målene en virksomhet har. Det være seg økte inntekter eller økt omsetning. Helst begge deler. Bruker en virksomhet sosiale medier for å understøtte virksomhetskritiske mål, er det ikke fordi nettverket heter Facebook eller Google+, men fordi virksomheten har forstått hvilke muligheter det ligger i å slippe informasjon, kunnskap, ekspertise og erfaring fri!
Som Anita Krohn Traaseth så veldig riktig poengterte i en Twitter-melding:
Organisasjon, økonomi & omdømme
I Geelmuyden.Kiese jobber vi utifra at virksomhetene ikke har utnyttet de muligeter som ligger i sosiale mekanismer, verktøy og tjenester. Verken organisatorisk, økonomisk eller omdømmemessig. Vi vet at beslutninger blir tatt på feil grunnlag fordi man ikke klarer å samle riktig informasjon, kunnskap og erfaring. Vi vet at mange bedrifter bruker mer penger enn nødvendig på å gi dårlig kundeservice. Vi vet at de fleste ansatte føler at de får for mange e-poster som de ikke klarer å forholde seg til.
Vi vet at det er vanskelig å samarbeide rundt prosjekter, dokumenter og filer. Vi vet at ledelsens kommunikasjon i mange tilfeller blir oppfattet som informasjon lenger ned i organisasjonen. Vi vet at markedskonsulentene sliter med å forsvare tid og ressurser på å opprettholde og svare på spørsmål via Twitter og Facebook-sider. Vi vet at man ikke er organisert optimalt for at de ansattes kunnskap og erfaring blir brukt på en optimalisert måte.
Vi vet også at de fleste sliter med å erkjenne at det må endringer på plass for å gjøre virksomhetene bedre rustet for et stadig tøffere marked. Utfordringen er sjeldent relatert til manglende teknologiske løsninger. Det er en grunn til at de fleste IKT-investeringer koster mer enn det som var planlagt. At de tok lengre tid å implementere enn det som var prosjektert. Og at de resulterte i en svakere ROI enn det som var budsjettert. Årsaken var at man undervurderte behovet for god nok kommunikasjon rundt endringene. Og at det ble under-investert i kompetanse hos de som ble påvirket av endringer.
Økt konkurransekraft gjennom økt kompetanse – ved hjelp av teknologi
Utnyttelse av sosiale verktøy for å gjøre virksomheten mer lønnsom og konkurransedyktig faller ikke ned på IT-avdelingen, men på ledelsen. Når vi snakker om at ledelsen må forstå at sosiale medier er et lederansvar, er det fordi at sosialiseringen av kommunikasjon ikke er IT-prosjekt, men et kulturprosjekt. Det handler om å legge til rette for at teknologi kan taes i bruk for at kunnskapen skal slippes fri – internt som eksternt.
Det gjelder å få teknologiene til å møtes
Som Dagens Næringsliv sin artikkel fra Ole Petter og Torger avslutter med;
….grunnlaget for vårt fremtidige næringsliv ligger i et sett av teknolgier som utgjør premissene for den nye industrielle revolusjonen – en revolusjon drevet av blant annet informasjonsteknologi. Det gjelder å få teknologiene til å møtes.
Personlig mener jeg at det ikke nødvendigvis er teknologiene som må møtes. Det har de fleste gjort for lenge siden. Derimot må teknologien tilrettelegges for at vi som mennesker – med den kunnskapen og erfaringen vi har – kan møtes, slik at den samlede kraften blir større og tilfører mer verdi, og dermed økt konkurransekraft.
Sosiale medier handler om så mye mer enn kommunikasjon- og markedsføring. Sosiale medier handler som sagt ikke om en Facebook-kampanje eller en Twitter-konto. Det handler om forretningsutvikling og bruk av sosiale mekanismer for å gjøre virksomheten mer konkurransedyktig.
Og derfor er sosiale medier et lederansvar!
