Sosiale medier er et belastende begrep

Share on Facebook42Tweet about this on Twitter70Share on LinkedIn29Email this to someone

Det handler ikke om Facebook-kampanjer og rosabloggere, men om å gjøre virksomheten mer lønnsom og konkurransedyktig!

Virksomheter og bedrifter må forstå at sosiale medier ikke dreier seg om nye medier, men om nye verktøy som vil være avgjørende for om både virksomheten og næringslivet generelt vil være konkurransedyktig – nasjonalt, men ikke minst internasjonalt i tiden fremover.

Deling av kunnskap er den nye maktfaktoren

Sosiale medier blir definert av Andreas Kaplan og Michael Haenlein som en «gruppe av Internett-baserte applikasjoner …. som gjør det mulig å skape og dele bruker-generert innhold«. Sosiale medier blir her til lands først og fremst assosiert med Facebook og unge piker som blogger om slankemidler og mote. I næringslivet har bruken av sosiale medier først og fremst vært preget av uheldige Facebook-kampanjer og manglende kapasitet til å besvare hendvendelser fra kunder som dukker opp på de samme Facebook-sidene. Manglende ROI blir unnskyldningen for å ikke «satse» på sosiale medier.

Økt omsetning & reduserte kostnader

De fleste virksomheter jobber for å bli mer lønnsomme. Omsette mer, redusere kostnader, øke innovasjonskraften, øke synligheten og omdømme, redusere tid til markedet, øke kundeservicen for å øke kundetilfredsheten for å øke kundelojaliteten, osv. Som Ole Petter Ottersen og Torger Reve skriver i Dagens Næringsliv fredag 14. september så «…sliter norske bedrifter med høyt kostnadsnivå. Mer kunnskap må tilføres bedriftene slik at de kan hevde seg i konkurranse internasjonalt.»

En måte å tilføre bedriftene mer kunnskap er å gjøre eksisterende kunnskap lettere tilgjengelig ved å tilrettelegge for at den kan deles via sosiale verktøy slik at den nettopp kan deles.

Sosiale medier er et belastende begrep

Problemet med sosiale medier er at det kalles sosiale medier. Sosiale mekanismer er også et litt belastende uttrykk. Det samme gjelder sosiale applikasjoner. Anita Krohn Traaseth i HP Norge føler det ekskluderer mer enn det inkluderer, noe jeg kan være enig i. Det vi snakker om er verktøy som tilrettelegger for nettopp det artikkelforfatterne mener norske bedrifter trenger for å være konkurransedyktige – …«teknologiske verktøy for å tilrettelegge for at kunnskap kan deles slik at kunnskapen blir brukt til å øke virksomhetenes egen konkurransekraft.»

I artikkelen fra Ole Petter og Torger skriver de videre blant annet følgende «…for at kunnskap skal bli til ny innovativ næringsvirksomhet, er universitetene avhengig av et tett samspill med næringslivet. Vi trenger flere koblingsbokser…» . Teknologi må på plass for å tilrettelegge for at kunnskap kan bidra til økt kunnskap og dermed økt konkurransekraft. Svaret er ikke et sosialt nettverk som feks Facebook, men svaret er sosiale verktøy som gjør det mulig å samhandle og kommunisere mellom relevante interne- og eksterne målgrupper. Innenfor media- og kommunikasjonsbransjen vet vi at svaret ligger i sosiale mekanismer og sosiale medier, men der under ligger også utfordringen.Begrepet sosiale medier stigmatiserer hva sosiale medier er egnet for!

Sosiale medier, sosiale bedrifter, sosiale verktøy

Sosiale medier er ikke målet, men middelet for å oppnå det eller de målene en virksomhet har – om det er økte inntekter eller økt omsetning er klekkelende likegyldig. Bruker en virksomhet sosiale verktøy for å understøtte virksomhetskritiske mål så er det ikke fordi nettverket heter Facebook eller Google+, men fordi virksomheten har forstått hvilken kraft det ligger i å slippe informasjon, kunnskap og erfaring fri! Som Anita Krohn Traaseth så veldig riktig poengterte i en Twitter-melding også:

Organisasjon, økonomi & omdømme

I Geelmuyden.Kiese jobber vi utifra at virksomhetene ikke har utnyttet de muligeter som ligger i sosiale mekanismer, verktøy og tjenester når det kommer til det organisatoriske, øknomiske og omdømmemessige potensialet. Vi vet at beslutninger blir tatt på feil grunnlag fordi man ikke klarte å samle nødvendig informasjon, kunnskap og erfaring. Vi vet at mange bedrifter bruker mer penger enn nødvendig på kundeservice som blir dårlig tatt i mot av kunder. Vi vet at de fleste ansatte føler at de får for mange eposter som de ikke klarer å forholde seg til. Vi vet at det er vanskelig å samarbeide rundt prosjekter, dokumenter og filer. Vi vet at ledelsens kommunikasjon i mange tilfeller blir oppfattet som informasjon lenger ned i organisasjonen. Vi vet at markedskonsulentene sliter med å forsvare tid og ressurser på å opprettholde og svare på spørsmål via Twitter og Facebook-sider. Vi vet at man ikke er organisert optimalt for at de ansattes kunnskap og erfaring blir brukt på en optimalisert måte. Vi vet også at de fleste sliter med å erkjenne at det må endringer på plass for å gjøre virksomhetene bedre rustet for et stadig tøffere marked.

Utfordringen er sjeldent relatert til manglende teknologiske løsninger. Det er EN grunn til at de fleste IKT-investeringer koster mer enn det som var planlagt, tok lengre tid å implementere enn det som var prosjektert og resulterte i en dårligere ROI enn det som var budsjettert. Årsaken var at man undervurderte behovet for kompetanse og endringer.

Økt konkurransekraft gjennom økt kompetanse – ved hjelp av teknologi

Utnyttelse av sosiale verktøy for å gjøre virksomheten mer lønnsom og konkurransedyktig faller ikke ned på IT-avdelingen, men på ledelsen. Når vi snakker om at ledelsen må forstå at sosiale medier er et lederansvar så er det fordi at sosialiseringen av kommunikasjon ikke handler om et IT-prosjekt, men et kulturprosjekt. Det handler om å legge til rette for at teknologi kan taes i bruk for at kompetansen skal slippes fri – internt som eksternt.

Som Dagens Næringsliv sin artikkel fra Ole Petter og Torger avslutter med «….grunnlaget for vårt fremtidige næringsliv ligger i et sett av teknolgier som utgjør premissene for den nye industrielle revolusjonen – en revolusjon drevet av blant annet informasjonsteknologi. Det gjelder å få teknologiene til å møtes.»

Personlig mener jeg at det ikke nødvendigvis er teknologiene som må møtes – det har de fleste gjort for lenge siden. Derimot må teknologien tilrettelegges for at vi som mennesker – med den kunnskapen og erfaringen vi har – kan møtes, slik at den samlede kraften blir større og tilfører mer verdi, og dermed økt konkurransekraft.

Sosiale medier er større enn kommunikasjons- og mediabransjen. Sosiale medier er rett og slett en teknologisk utvikling som har lagt til rette for at nettopp kunnskap kan tilføres bedriftene må en slik måte at de blir mer konkurransedyktige. Det handler som sagt ikke om en Facebook-kampanje eller en Twitter-konto, det handler om forretningsutvikling og bruk av sosiale verktøy for å gjøre virksomheten mer konkurransedyktig.

Derfor er sosiale medier et lederansvar!

Share on Facebook42Tweet about this on Twitter70Share on LinkedIn29Email this to someone

6 Comments

  1. AndrewMagnus

    8. januar 2013 at 09:40

    Hei Hans Petter, en bra artikkel med et riktig fokus for 2013. Etter min mening bør en del bedrifter begynne å se på sosiale medier som et verktøy og ikke en belastning. Jeg er heldig å kunne jobbe med bedrifter som skjønner mer og mer betydningen av omdømmebygging og relasjonsbygging basert på kvalitetsinnhold publisert på sosiale og digitale medier. Blir spennende å se hvordan dette utvikler seg i 2013. 
     
    Ha en fin dag!

  2. Pingback: Social Media and knowledge sharing « shuffle»play

  3. Pingback: Trenger egentlig norske ledere å forholde seg til sosiale medier? » Tinteguri

  4. Pingback: Trenger egentlig norske ledere å forholde seg til sosiale medier? | Tinteguri

  5. Nettgrunder

    19. september 2012 at 09:51

    Flott og interessant artikkel! Så da spørs det om lederne tar et større ansvar for sosiale media ;-) 

    • hpnhansen

      19. september 2012 at 20:13

       @Nettgrunder Alt til sin tid, vi merker på oppdragsmengden og interessen hos oss på Geelmuyden.Kiese at flere og flere begynner å forstå at sosiale medier – verktøy – kan være med på å få jobben gjort :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>